Det er et voldsomt mas om amerikanske presidenter i disse dager - både tidligere, nåværende og kommende. Mens den norske presse har valgt å fokusere på det kommende valget vil jeg, i likhet med professor Ole O. Moen, ta en titt tilbake på de tidligere presidenter. Det skal nemlig handle om President William Henry Harrison. Harrison ville i dag fylt 235 år dersom han fremdeles var i live. Det er han desverre ikke, og det er nettopp det som er tema for dette innlegget.

Harrison ble født 9. februar 1773 i Charles City County, Virginia. Som ung mann var han en ivrig indianerjeger før han i 1798 forlot militæret og gikk inn i politikken. I løpet av få år var han blitt guvernør i Indiana og med stor suksess fikk han igjen utløp for sitt hat mot urbefolkningen.

Fra jobben som guvernør bar det videre oppover politikkens bønnestengel (med et lite comeback i militæret under krigen mot britene i perioden 1812-1814) og i 1836 prøvde han seg som presidentkandidat for Whig-partiet. Det gikk ikke så bra, men han fikk en ny sjanse i 1940 og da gikk alt så meget bedre.

Når Amerika får en ny president tas denne i ed på trappene foran kongressbygningen. Nå for tiden skjer dette den 20. januar, men i 1841 fant Inauguration Day (som det heter på gamlespråket) sted den 4. mars - en dag som har skrevet seg inn i de meterologiske historiebøkene som særdeles ufyselig.

For en amerikansk president er det greit å vise at man har litt krutt i tønna. Derfor unngår man å bruke både hatt og stokk og frakk på Inauguration Day, samme hvor kaldt det måtte være. For William Harrison var det viktig å ta vare på sitt rykte som en knallhard indianerslakter. Videre hadde han under valgkampen fått mye tyn fra sine politiske motstandere fordi han forlot militæret før kampen mot britene var avsluttet. Derfor var det meget viktig at han nå fremsto som en real hardhaus.

Men for Harrison var det ikke nok å trappe opp uten yttertøy i det forferdelige ruskeværet. I tillegg holdt han den lengste innsettelsestalen i amerikansk historie, og dette til tross for at hans venn og partikamerat Daniel Webster hadde gjort sitt ytterste for å skjære ned på lengden. Deretter fulgte den tradisjonelle paraden nedover Pennsylvania Avenue til Det hvite hus. De hadde ikke biler den gang så dette måtte skje til hest.

Og så gikk det som det måtte gå. Den ferske presidenten ble forkjølet og pådro seg etterhvert en lei lungebetennelse. Ikke nok med at de manglet biler i 1841 - de manglet også skikkelige leger. Nøyaktig en måned etter at han var blitt innsatt døde derfor William H. Harrison, 68 år gammel. Harrison fikk ikke uttrettet stort som president, men han fikk satt en rekke rekorder. Han ble den første døde sittende president i USA, han er med god margin den president som har sittet kortest tid ved roret, frem til Ronald Regan var han den eldste mann til å bli valgt til president og den dag i dag har han fremdeles rekorden for lengste innsettelsestale. Jeg antar at de fleste kommende presidenter har lært av Harrisons feil, så denne rekorden vil han nok beholde i all fremtid.

Kilder: Wikipedia, Det hvite hus