Vi har vel alle skrevet en sang til konfirmasjon, bryllup, bar mitzva eller julebord; gjerne på melodi fra “Jeg er havren” eller “Lykkeliten”. Under et slikt arbeid vil man i hovedsak støte på tre typer av utfordringer:

1. Hva fillern skal jeg skrive?
2. Hvordan skal jeg få det til å passe med melodien?
3. Hva i all verdens land og rike er det som rimer på pølse?

Vel, de to første kan vi nok ikke hjelpe med (og ikke det siste heller). Hensikten her er imidlertid å tipse våre lyttere om den særs gøyale rimeordboka. Heller ikke den kan hjelpe deg med å finne ord som rimer på pølse, men den kan hjelpe deg med mye annet.

Jeg tok et raskt søk på sleng og fikk blant annet følgende forslag:

arbeidsgjeng
artiumspoeng
funksjonssammenheng
overheng
sotteseng

Takk til Westerdalselev Christin Malen for tipset.

Norsk rimeordbok.

Aftenposten.no melder på forsiden at “10 personer er anholdt etter razzia mot svart maling.” Vittige kommentarer av typen “Først var det motepolitiet, nå kommer jaggu meg fargepolitiet” vil jeg ikke gjøre noe forsøk på. Nøff said.

Bilde fra forsiden på aftenposten.no, 23.10.07.

Vi har i tidligere innlegg påpekt esperantoens fortreffeligheter. Det viser seg imidlertid at esperanto har fått, eller rettere sagt har hatt (siden 1907) konkurranse av det internasjonale hjelpespråket Ido. Sammenlignet med ido, er esperanto en suksess. Som det står i Wikipedia-artikkelen, samler de årlige ido-konferansene ca. 15 personer, og jeg var så heldig at jeg fant et bilde av samtlige deltakere i 97-konferansen. Så hvis du vil snakke et verdensspråk, men synes at esperanto har litt for bred appell, er ido tingen for deg.

Og “Greit med flagg, emblem er velbehag(g)”, synes å være et passende slagord for ido-bevegelsens flagg-politikk.

Esperantoen er jo som kjent språkverdenens svar på Internett. Desverre har ikke vinden i esperantoseilene vært like sterk som i internettseilene de siste ti årene, og det gjør at folk flest fremdeles ikke vet at dette flagget:

er det offisielle esperantoflagget. Nå er det imidlertid en endring i sikte. Esperanto er nemlig mer enn bare et flagg. Derfor burde det ikke overraske noen at det f.eks. skrives bøker på esperanto. Mer overraskende er det kanskje for noen at esperanto også er bærer av en flott musikktradisjon, med fremtredene grupper som f.eks. Inspiro og Akordo. Akordo har en flott innspilling av den offisielle esperantohymnen på denne internettsiden. Teksten gjengis under, oversatt til nynorsk for våre mindre språkbegavede lesere.

Består da esperanto-musikken kun av disse fagre, men akk så gammeldagse hymner og viser? Nei, så menn. Spesielt vil vi få trekke frem det flotte julemusikkreportoaret som finnes på esperanto - både ukjent, kjent og kjært. Vi i redaksjonen har allerede bestemt at førstkommende jul skal det kun være lov til å høre på julemusikk på esperanto her i Hammerstadsgate 12B, og vi oppfordrer alle andre husstander til å gjøre det samme.

Esperantomusikken har også et rikt utvalg av ungdommelig musikk som pop, rock, hiphop og tekno, der jeg særlig vil trekke frem gruppen med det velklingende navnet Esperanto Desperado. Den mest banebrytende artisten må allikevel sies å være DJ Kunar, som innenfor tekno-sjangeren beriker oss med intet mindre enn instrumental esperanto-musikk.

Så neste gang du får lyst til å gjøre narr av esperanto, bør du kanskje tenke deg om to ganger.

For få dager siden skrev Aftenposten om “bloggeren Sexy Tore” som skrøt av sitt forsøk på å svindle forsikringsselskapet Gjensidige. I følge avisen var det en blogg som var åstedet for Tores historie. En kjapp titt på bildet (i papirutgaven) viser imidlertid at Tore slettes ikke har blogget noe som helst. Det han har gjort er derimot å skrive et innlegg i et diskusjonsforum på nettstedet Mercefreaken.

Med setninger som “Den famøse bloggen med kommentarer fra andre bloggere ble etterhvert fjernet fra nettet” viser Aftenpostens journalist svært manglende kunnskaper om internett og blogg og sånn. Det kan selvfølgelig også være at han vet mer enn han gir inntrykk av; men i disse blogghypens dager har de fleste medier for vane å kategorisere hvert et nettsted som lar brukere taste inn den minste bokstav som blogg.

Dette er hva Wikipedia har å si om forskjellene på blogg og forum:

Blogs are different from forums or newsgroups. Only the author or authoring group can create new subjects for discussion on a blog. A network of blogs can function like a forum in that every entity in the blog network can create subjects of their choosing for others to discuss. Such networks require interlinking to function, so a group blog with multiple people holding posting rights is now becoming more common. Even where others post to a blog, the blog owners or editors will initiate and frame discussion, manipulating the situation to their specifications

Ukens (og ikke minst den aller første) mediekaktus for misbruk av ord og uttrykk fra den digitale verden går til Aftenposten. Skjerpings.