Det nærmer seg jul, og julen er jo fremfor alt eggets høytid. Egget symboliserer som kjent det lille Jesus-barnet i krybben. Egget er imidlertid mer enn bare et symbol. Egget er mat, og bidrar særlig som proteinkilde i vårt kosthold. Som vi alle vet, består egget vi kjøper hos kjøpmannen av en del plomme, og en del hvitte. Men hva gjør man når egget man knuser for å lage kake ser slik ut?
Her ser vi at det har sneket seg inn en tredje komponent i eggets oppbygning; det som ved første øyekast kan se ut som en slags sydhavsfrukt ved navn leeche, viste seg å være intet mindre enn et lite kyllingfoster (eller et embryo, jeg er litt usikker på hvor grensen går når det kommer til kyllinger). Unge Slettholm måtte, bevæpnet med skalpell og gaffel, naturligvis til bunns i dette. Dette var, som ansiktsuttrykket på bildet viser, en slags frydblandet skrekk for en mann som er vokst opp med tanken om at dyr er noe man kjøper ferdig slaktet i butikken.
Denne bløte, lett uappetelige ballen hva konsistens angår, viste altså å åpenbare en mindre ball der man fikk øye på selve den lille krabaten. Sannsynligvis uvitende om hvilken skjebne den var blitt tildelt, ble den betraktet på kjøkkenet i Thereses gate som en slags utenomjordisk gjest som gjorde stemningen ikke så rent lite oppskaket. Fosterets påfølgende skjebne ble en uke i åpnet tilstand i kjøleskapet, fordi ingen visste helt hva man skulle gjøre med det, før undertegnede til slutt tok ansvar og kastet hele greia i søpla.
Stor takk til PRIOR for denne anledningen til å få kjennskap til biologiens fascinerende verden.
Stastministerfrue Ingrid Schulerud hadde i forrige uke en noe uheldigrunde i Dagbladet. En gledens dag valgte å la muligheten for sarkastiske blogginnlegg passere. Det har vi tenkt til å fortsette med. I stedet for å skrive et innlegg selv, som jo er tidkrevende og vanskelig, vil jeg heller anbefale Hjortens kommentar. Og her ender første del av dette innlegget.
Enhver god nettdebatt avsporer i større eller mindre grad fra det opprinnelige tema, så også debatten som fulgte i kommentarene etter det nevnte innlegg. I dette tilfellet kom man inn på opphavet til utsagnet “La dem spise kake” og hva som er utsagnets egentlige meningsinnhold. Siden jeg helt nylig kom til å vikle meg inn i dette temaet på ulike deler av Internett ser jeg det som min plikt å fortelle hva jeg har lært.
“La dem spise kake”, eller “Qu’ils mangent de la brioche” på originalspråket, tillegges ofte den franske dronning Marie Antoinette. Hun skal ha sagt dette da hun fikk vite at folket ikke hadde nok brød, og det står gjerne som et symbol for overklassens dekadanse. Her må vi imidlertid ta livet av noen usannheter.
For det første finnes det intet bevis for at Marie Antoinette noen gang ba noen om å spise kake. Utsagnet dukket først opp i Rousseaus verk “Bekjennelser”, som ble skrevet mens Antoinette ennå var et lite barn. Rousseau hevder at det ble sagt av en stor prinsesse, men han nevner ingen navn. Fra enkelte hold hevdes det at det var den franske dronning Maria-Theresa som er sitatets opphav, men heller ikke her finnes sikre bevis.
For det andre er også meningsinnholdet i utsagnet omdiskutert. La oss først se litt på oversettelsen. Brioche er et slags brød, og slettes ingen kake. På 1700-tallet var det likevel en nokså luksuriøs form for brød. I Frankrike var det slik at bakerne var pålagt å selge visse typer brød til faste, lave priser. Dersom de gikk tomme for billig brød måtte de selge det dyre brødet til lavere pris. Det siste skulle forhindre bakerne i å kun selge dyrt brød som de kunne tjene mange penger på. Dette setter utsagnet “Qu’ils mangent de la brioche” i et nytt lys. Personen bak utsagnet kunne rett og slett ha ment at man måtte håndheve regelen om at dyrt brød skulle selges billig som en løsning på matmangelen blant de fattige.
Og om noen lurer på hvorfor Rousseau brakte temaet på bane – han var på jakt etter noe deilig å spise til en flaske vin han hadde stjålet.
Vår gode venn Nora holder for tiden hus i Frankrikes Tromsø, Paris. Med dagens post kom en pakke fra nevnte by og nevnte venn hit til Hammerstads gate, hvor to tredeler av En gledens dag holder hus. I pakken var det hilsen og gaver til alle, noe vi selvsagt setter pris på. Selv fikk jeg en nøkkelring med en liten Notre Dame-modell. Den var fin. To av mine samboere fikk også nøkkelringer, men med Eifeltårn i stedet for katedral.
Og så var det Alexander. Han fikk en litt større pakke, noe som frembrakte et lite snev av misunnelse hos meg selv. Men det var bare frem til Alexander åpnet pakken: en liten pariserloff. Den var nok deilig og fersk når den ble puttet i en fransk postkasse, men etter et par uker på reise var den blitt noe daff. Bildet under taler for seg.
Nora har forøvrig sin helt egen pariserblogg som er verdt et besøk.
Det produseres stadig nye produkter som skal gjøre hverdagen enklere. Vår nye favoritt er fruktposen - en hendig liten sak som gjør det latterlig enkelt å vakuumpakke frukt. Videoen under gir en liten demonstrasjon.
Inspirert av en kommentar fra vår leser Helle om likheten mellom maursluker og artisjokk satte jeg med ned for å lage en liste over dyr som ligner på grønnsaker. Desverre ser det ut til at Darwin var svært så kreativ når han skapte floraen og faunaen i sine respektive farger, og dermed er det ikke så mange likheter som man skulle ønske. Derfor nøyer vi oss med følgende:
Pinnedyr
Pinnedyret ligner på pinnen. Derav navnet.
Dachs
Dachsen ligner på pølse - det er barnlærdom for de aller fleste. Det er ikke så mye mer vi vet om dachsen, men den blir ofte kalt Ovnsrøret.
Kaffe Denne kommer kanskje litt overraskende på en del av oss, men mor sier at nå er kaffen blitt dyr. Kaffe har også en viss likhet med sikkorisalaten. Bare spør de gamle.
Etter at jeg for godt over tre år siden flyttet ut fra hjemmets lune rede har jeg opparbeidet meg ringrevstatus innen frossenpizzaens verden. Aftenposten har nylig gjennomført en omfattende, om ikke dyptgående, test av frossenpizzas. Det er med stor glede jeg registrerer at min egen favoritt, Pizza Originale Milano, gikk til topps i testen. Her er hva Aftenpostens ekspertpanel har å si om dette vidunder av en pizza:
Inntrykk: Kanter som eser i været og skikkelig sprø bunn. Akkurat passe krydret, med en anelse sterk ettersmak. Herlig med mye kjøttdeig. Akkurat passe måltid til én person.
Konklusjon: Testens vinner! Nærmere Italia kommer du ikke. Løp og kjøp.
Karakter: 6
For å si det slik en styrtrik, men fransk, kvinne en gang sa det: Hva skal man med brød når man har pizza.