Innlegg tagget 'Livet'
Det nærmer seg jul, og julen er jo fremfor alt eggets høytid. Egget symboliserer som kjent det lille Jesus-barnet i krybben. Egget er imidlertid mer enn bare et symbol. Egget er mat, og bidrar særlig som proteinkilde i vårt kosthold. Som vi alle vet, består egget vi kjøper hos kjøpmannen av en del plomme, og en del hvitte. Men hva gjør man når egget man knuser for å lage kake ser slik ut?

Her ser vi at det har sneket seg inn en tredje komponent i eggets oppbygning; det som ved første øyekast kan se ut som en slags sydhavsfrukt ved navn leeche, viste seg å være intet mindre enn et lite kyllingfoster (eller et embryo, jeg er litt usikker på hvor grensen går når det kommer til kyllinger). Unge Slettholm måtte, bevæpnet med skalpell og gaffel, naturligvis til bunns i dette. Dette var, som ansiktsuttrykket på bildet viser, en slags frydblandet skrekk for en mann som er vokst opp med tanken om at dyr er noe man kjøper ferdig slaktet i butikken.

Denne bløte, lett uappetelige ballen hva konsistens angår, viste altså å åpenbare en mindre ball der man fikk øye på selve den lille krabaten. Sannsynligvis uvitende om hvilken skjebne den var blitt tildelt, ble den betraktet på kjøkkenet i Thereses gate som en slags utenomjordisk gjest som gjorde stemningen ikke så rent lite oppskaket. Fosterets påfølgende skjebne ble en uke i åpnet tilstand i kjøleskapet, fordi ingen visste helt hva man skulle gjøre med det, før undertegnede til slutt tok ansvar og kastet hele greia i søpla.
Stor takk til PRIOR for denne anledningen til å få kjennskap til biologiens fascinerende verden.

Kategorier: Forbrukerstoff · Forskning · Fra virkeligheten · Mat
Tags: Dyr, embryo, foster, Livet, Mat
Vi har tidligere skrevet en liten guide til passende musikkvalg for begravelser. I dag følger vi opp med noen tips til sanger som kan sette et personlig preg på seremonien for den som skal gifte seg.
For den lett pessimistiske: Everything Goes to Hell (Tom Waits)
For den bekymrede: Help! (The Beatles)
For den som valgte feil: So Long, Marianne (Leonard Cohen)
For den som ikke hadde noe valg: Bound To Be That Way (Do Make Say Think)
For den med kalde føtter: Fifty Ways To Leave Your Lover (Paul Simon)
For den som har ventet lenge: Tonight, Tonight (Smashing Pumpkins)
For den som garantert har valgt helt feil: In The Closet (Michael Jackson)
For den kyniske: Just Another Day (Jon Secada)
For den ensomme: Imaginary Girlfriend (Cloroform)
For den taktiske: Gold Digger (Kanye West)
For den troløse: Sleepin’ Around (Sonic Youth)
For den tvilende: I Might Be Wrong (Radiohead)
For den som angrer: I Do Not Want This (Nine Inch Nails)
For polygamisten: Just Cant Get Enough (Depeche Mode)
Kategorier: Musikk
Tags: Bryllup, Livet
Vi i redaksjonen har akkurat feiret pesach (livets høytid, men også dødens), og vi sier som de romerske keiserne; memento mori, husk at du skal dø. Denne uunngåelige hendelsen blir som regel markert med en seremoni, og da kan det åpenbart være lurt å ha tenkt gjennom på forhånd hva som skal foregå. I takt med den økende individualiseringen i samfunnet blir også begravelsene mer personlige, og det er slett ikke uvanlig å velge sanger som står i et spesielt forholde til den som minnes.
Det er imidlertid ikke alltid lett å finne en passende sang til sin egen begravelse, og En gledens dag ønsker å gjøre jobben enklere. Her kommer noen forslag, men vi tar gjerne imot flere fra dere lyttere.
For naturelskeren: Fire elementer (fra Portveien 2, sannsynligvis Egil Monn-Iversen)
For bedreviteren: Hate To Say I Told You So (The Hives)
For den nasjonalromantiske: Ja, vi elsker (Richard Nordraak/Bjørnstierne Bjørnson)
For norske konger, og ungdommelige nasjonalromantikere: Alt for Norge (Ivar Dyrhaug)
For den som føler han kunne gjort noe annerledes: The Trick Is to Keep Breathing (Garbage)
For den som liker pinlig stillhet: 4´33″ (John Cage)
For den svært folkelige optimisten: Det går likar no (DDE)
For jolly good fellows: For He’s a Jolly Good Fellow (Trad.)
For ironikeren: Lucky (Radiohead)
For den bekymrende: Help! (The Beatles)
For den som ikke bryr seg om hvor man skal gravlegges: Put It Where You Want It (The Crusaders)
For den danseglade, som kanskje forulykker på dansegulvet: Blame It on the Boogie (Jackson 5)
Kategorier: Musikk
Tags: Livet, Musikk