På veggen over kjøkkenbordet i min leilighet henger en postkortversjon av maleriet “Gabrielle d’Estrées et une de ses soeurs”, hvilket på norsk skulle bli noe i retning av “Gabrielle d’Estrées og en av hennes søstre“. Det er malt av en ukjent kunstner en gang mot slutten av 1500-tallet. Slik ser det ut:

Bildet har alltid fremstått for meg som noe komisk, og deri ligger forklaringen på hvordan det har funnet sin vei til veggen over kjøkkenbordet. I dag bestemte jeg meg for å komme til bunns i dette. Hvem kan ha malt noe slikt en gang mot slutten av 1500-tallet? Det kan jeg selvsagt ikke svare på siden maleren som nevnt er ukjent. Litt ny lærdom har jeg likevel tilegnet meg og nå skal du få være med på en reise inn i symbolikkens deilige verden – en verden vi sjeldent kommer utenom når vi skal snakke om kunst.

Kvinnen til høyre på bildet er Gabrielle d’Estrées. Gabrielle var en fransk hertuginne, men viktigst av alt: hun var Henrik IV av Frankrikes elskerinne. Mot slutten av 1500-tallet var hun med barn – Henrik IVs barn. Kvinnen til venstre på bildet er hertuginnens søster. Søsterens forhistorie lar jeg ligge. Slik. Da har vi det vi trenger av forhistorie og vi kan se litt nærmere på detaljene i maleriet.

La oss begynne med ringen som Gabrielle holder i sin venstre hånd. Dette er Henrik IVs kroningsring. Her knyttes det altså an til det kommende barnets far. Bildet som kan skimtes på den bakre veggen symboliserer kjærligheten mellom kongen og hans elskerinne. Ryktene skal ha det til at mannen på bildet griper rundt sin penis med venstre hånd, men det er løgn.

Gabrielles fremtidige rolle som mor symboliseres på flere måter: For det første er det tjeneren som strikker sparkebukser til den lille gutt eller pike. Videre er det flammene i peisen som symobliserer den moderlige varme (sånn omtrent). Endelig er det søsterens knipetak rundt hertuginnens høyre brystvorte. Som vi vet er brystvorten et spebarns primære kilde for næring.

Bildet er forøvrig kjent for å være uvanlig venstrehåndsorientert; venstre hånd på brystvorte, ring i venstre hånd og strikking med venstre hånd (og venstre hånd rundt penis, men det har vi allerede avskrevet som løgn og fanteri).

Avslutningsvis vil jeg innrømme at jeg syntes bildet var mer komisk før jeg ble kjent med historien, men du, så godt det føles å være opplyst.

Kilde: Wiki pedia

Christian Blæsterdalen Bjølseth, i enkelte kretser kjent som Askeladden etter en særdeles trivelig 17.mai-feiring med Baltazar Magical Marching Orchestra, er herved oppnevnt som språk-konsulent for En gledens dag. Dette er en avgjørelse jeg har tatt uten å konferere med sentralstyret vårt, ettersom vi har hentet inspirasjon fra Fremskrittspartiets organisasjonsmodell. Jeg har i hvert fall det.

Uansett, Bjølseths første innspill besto i gjøre oss (meg) oppmerksom(me) på at et Google-søk på ordet rytmeskjegg skandaløst nok ikke ga noe resultat. Dette ser vi (jeg) her på En gledens dag oss (meg) nødt til å gjøre noe med. Det er i all hovedsak derfor jeg skriver dette innlegget. Planen er selvsagt at alle de fortvilede barna på Internett, som leter dag ut og dag inn etter noe, hva som helst, som har med rytmeskjegg å gjøre, heretter vil finne husly på En gledens dag: Endelig den siden dere har lett etter.

Hva er så et rytmeskjegg?

Det er helt åpenbart at det finnes mange svar på dette spørsmålet. Vi på En gledens dag ønsker ikke å formidle noe fasitsvar, i tråd med moderne pedagogikk™. Vi oppfordrer lytterne til å tenke selv, og formidle svaret på en kunstnerisk og kreativ måte (forøvrig også i tråd med moderne pedagogikk).

Denne ukens konkurrranse er følgende:

Tegn et feiende flott rytmeskjegg på En gledens dags nye språkkonsulent!
Her er han:

Denne oppgaven løses selvsagt best av alle dere som har Photoshop der i de tusen hjem. Pinnen er kastet, eller hva det heter.

NB! Etter å ha konsultert EDB-ansvarlig har jeg fått beskjed om at jeg må skrive her at løsninger må sendes per E-brev, siden det jo ikke går an å poste bilder i kommentarfeltet. Løsningen din sender du til:

innboksKRØLLALFAengledensdagDOTcom

(Altså, AT betyr det at du skal sette inn en krøllalfa (eller snabel-a, som for eksempel Fredrik Reinfeldt ville ha sagt). DOT betyr punktum. Hvis du lurer på hvorfor vi skriver det slik og ikke slik, send et E-brev til innboksKRØLLALFAengledensdagDOTcom, så skal vi prøve å besvare det så fort som mulig.)

Denne videoen kan kanskje få snakke for seg selv, da den består av de taleføre kvinnene Marianne Aulie og litt Dorthe Skappel, i tillegg til den metroseksuelle mannen Vebjørn Sand. Eller gjør den det? Det er ikke Marit Åslein i trusa og Harald Eia i parykk vi ser, da?

Musikkbruken i innslaget er i hvert fall inspirert av tulledokumentarinnslag på et visst humorprogram på statskanalen en gang i forrige århundre.