Den oppvoksende genrasjon husker ikke lenger den store trusselen fra øst, Sovjet. Noen tror sikkert at Sovjet er et artig påfunn i eldre James Bond-filmer, noe som er riv ruskende galt. Jeg husker vagt at man slutta med Sovjet. Riktignok var jeg fem år, men av en merkelig grunn var min interesse for Warsawa-pakten begrenset til den derre flekken i panna til Sovjets leder Mikhail Gorbatsjov. I dag lever vi i fred og ro, uten den store bekymringen over faren i øst.

Undertegnede har heller ikke vært nevneverdig bekymret over rikets sikkerhet, selv under Lillehammer-OL i Torino følte jeg meg relativt trygg. Slik var det og slik har det vært inntil nylig. Landet heter Romania og består av rumenere (89,5%), ungarere (6,5%) og roma (2,5%), som er mye bedre kjent under betegnelsen sigøynere. Norge har aldri hatt noen disputter med Romania og jeg personlig trodde at vi var venner. Det er her jeg kommer til stridens kjerne, et lite sted i Norge som heter Mo i Rana.

Som vi ser er Mo i Rana et anagram for Romania. En tilfeldighet? neppe. Bebyggelsen i Mo i Rana er av umiskjennelig Østeuropeisk preg. Det var pågrunn av disse to fasktum at jeg begynte å bli redd. Tvilsomme kilder skal ha det til at Romania med utgangspunkt i Mo i Rana sakte, men sikkert forsøker å infiltrere den norske stat.

Å begynne med Mo i Rana kan virke noe tankeløst, men ved nærmere øyensyn viser det seg at flere viktige statlige og private hjørnesteinsbedrifter som NRKs lisensavdeling, Nasjonalbiblioteket og Posten har sitt hovedsete nettopp her. Rumenernes valg av Mo i Rana er et meget smart trekk i den hemmelige kampen for å kolonisere Norge. Så herved er dere advart mot den litt mindre store faren fra øst- de er her allerede.

“Du må ikke sove, du må ikke sove.”

Arnulf Øverland, 1938