“Det er typisk norsk å være god,” uttalte vår kjære landsmoder, Gro Harlem Brundtland, på slutten av jappetiden, noe som under OL på Lillehammer ble rettet til Kong Haralds valgspråk “Det er typisk norsk å være best.” Dette høres ved første ørekast fornuftig ut, men hvis man tenker seg om et par tre ganger, burde det kanskje vært “Det er typisk norsk å være først.” For det er nettopp først vi nordmenn er skikkelig gode på.

Fridjof Nansen var den første til å gå over Grønland på ski, noe som fortsatt blir applaudert. Og siden vi er inne på bragder i kulda kan jeg jo nevne Roald Amundsen som var først stort sett hver gang gradestokken karret seg under frysepunktet.

Leiv Eriksson var førstemann til å oppdage Amerika, en bragd. At han glemte det igjen rett etterpå har desverre ført til at Norges innflytelse har blitt ganske liten i våghalsenes hjemland. Men han oppdaget landet, okkesom. Norge var også førstemann til å arrangere Lillehammer-OL på Lillehammer, her vil jeg kun rette en en stor takk til Gerhard Heiberg.

Noen vil kanskje påstå at Norge er minst like flinke til å være sist som først, og dra frem Norges prestasjoner i Melodi Grand Prix, eller “Slager EM” som de velger å kalle det på andre siden av kjølen. Magne Myrmo var også siste mann til å bli verdensmester på treski. Dette ankepunktet faller allikevel delvis igjennom, siden han tross alt var først i mål.

Vidkun Quisling var den første i verden som gjennomførte et statskupp via radio, Quisling er desverre også sistemann som har utført denne bragden, noe som er litt trist. Så hvis noen der ute går med en liten despot i magen så er radio mediet som gjelder når dere skal utføre et statskupp.

Ved Quisling er vi derimot godt på vei mot sakens kjerne, nemlig FN, eller De Forente Nasjoner som de liker å kalle seg i rundskriv og stensiler. FN-pakten ble tross alt underskrevet i 1945. Som vi alle vet er det FN-dagen idag. Derfor er det viktig å huske på at den første generalsekretæren i FN var norsk og het Trygve Lie.

Trygve Lie var en allsidig mann. Hans mest bemerkelsesverdige gjerning var nok å bli generalsekretær i FN, men han var også fylkesmann i Oslo og Akershus, justisminister, handelsminister, utenriksminister og forsyningsminister. I 1984 ble plassen utenfor Furuset senter døpt Trygve Lies plass.

Jeg oppfordrer derfor alle til å møtes utenfor Furuset Senter med FN-flagg i hånden og binders i knapphullet. Om dette blir litt vanskelig kan dere heller tenke litt ekstra hardt på Trygve Lie og FN og kanskje forene dere litt.

P.S.
Trygve Lie gjorde på 70-tallet comeback som statsminister, da under navnet Trygve Bratlie.