I et tidligere innlegg her på Internettet kom jeg i skade for å nevne at en av Nederlands offisielle festdager har navnet Kees Verkerk Holiday. I innleggets kommentatorspor (som det jo heter) ble jeg bedt om å greie ut om denne dagen. Dette er mitt svar.

Nyere forskning viser nemlig at Kees Verkerk Holiday ikke eksisterer - i hvert fall ikke i Nederland (det er mulig at de feirer Verkerkdagen i Nederlandsk Guyana, men dette har forskning foreløpig ikke lyktes å få klarhet i). Dette er jo en politisk skandale, og En gledens dag tar selvsagt til orde for at 28.oktober heretter skal bli offisiell helligdag i Nederland under navnet Kees Verkerk Holiday. Datoen er naturligvis ikke tilfeldig valgt; Verkerk ble født på denne dagen i ´42 (uttales toogførr). I tillegg tror vi at det er ideelt at dagen kun er fire dager etter FN-dagen; på denne måten kan feiringen av FN-dagen gli naturlig over i feiringen av en av nasjonens store helter, slik at det hele kan utarte seg til en slags utagerende festival i fredens og skøytesportens tegn. På selveste den 28. bør Nederland arrangere en felles utflukt til Hamresanden camping utenfor Kristiansand, slik at landets ungdom får mulighet til å møte legenden i levende live.

Det mange kanskje ikke er klar over, er nemlig at Kees Verkerk den dag i dag driver campingplass på det norske sørland sammen med sin kone. Her nyter han livets glade dager og har lagt skøytene på hylla til fordel for golfklubba. Det har gått riktig bra; han kan sågar fortelle at han har slått hole-in-one to ganger på en bane i La Manga, der han forøvrig har sommerhuset sitt.

Kees Verkerk er definitivt en mann som spiller på flere strenger; han står ofte for den musikalske underholdningen på kafé Lanternen, som selvfølgelig bør være obligatorisk å besøke for nederlenderne. Det skader heller ikke om vi nordmenn tar turen innom om vi er i området, for der sitter Verkerk og spiller på stueorgelet til glede for de aller fleste. Her er han:

Ifølge denne artikkelen trakterer han også både trompet og trekkspill. Vi synes det er uforståelig at denne multikunstneren ikke er beæret med sin egen dag i sitt kjære Nederland.

7. februar går kineserne inn i rottens år, mens vi her i gamlelandet allerede er i gang med Wergeland-året. Både rotter og døde diktere er flott, men mangt et tema er viktigere. Det internasjonale samfunn har vendt blikket ned mot jorden,  næremere bestemt mot menneskets beste venn – poteten. 2008 er nemlig det internasjonale potetåret. På det internasjonale potetnettstedet gis det følgende begrunnelse for at nettopp denne lille krabaten har fått sitt eget år:

The celebration of the International Year of the Potato (IYP) will raise awareness of the importance of the potato - and of agriculture in general - in addressing issues of global concern, including hunger, poverty and threats to the environment.

Videre fortelles det at poteten er rik på karbohydrater og at den dyrkes over hele kloden. Dette er utvilsomt gode argumenter. Vi mener imidlertid at det finnes ett eneste argument som er tilstrekkelig for å legge død enhver debatt om potetens fortreffelighet: Den kan brukes til alt. Noe lignende kan neppe sies om Wergeland. 1 poeng til poteten, 0 poeng til Wergeland.

Vi gratulerer poteten med året og ønsker både den og FN alt godt. Om statsråd Trond Giske ønsker å overgå poteten vil vi foreslå et kjempemessig 17. mai-tog langs ekvator - selvsagt i regi av Bentein Baardson. Desverre har vi hørt at det meste av Regjeringens penger nå befinner seg hos det egyptiske scene- og lysfirmaet Lighthouse of Alexandria.

P.S. Ved siden av potetåret er 2008 også internasjonalt år for språk, sanitære forhold og planeten Jorden.

“Det er typisk norsk å være god,” uttalte vår kjære landsmoder, Gro Harlem Brundtland, på slutten av jappetiden, noe som under OL på Lillehammer ble rettet til Kong Haralds valgspråk “Det er typisk norsk å være best.” Dette høres ved første ørekast fornuftig ut, men hvis man tenker seg om et par tre ganger, burde det kanskje vært “Det er typisk norsk å være først.” For det er nettopp først vi nordmenn er skikkelig gode på.

Fridjof Nansen var den første til å gå over Grønland på ski, noe som fortsatt blir applaudert. Og siden vi er inne på bragder i kulda kan jeg jo nevne Roald Amundsen som var først stort sett hver gang gradestokken karret seg under frysepunktet.

Leiv Eriksson var førstemann til å oppdage Amerika, en bragd. At han glemte det igjen rett etterpå har desverre ført til at Norges innflytelse har blitt ganske liten i våghalsenes hjemland. Men han oppdaget landet, okkesom. Norge var også førstemann til å arrangere Lillehammer-OL på Lillehammer, her vil jeg kun rette en en stor takk til Gerhard Heiberg.

Noen vil kanskje påstå at Norge er minst like flinke til å være sist som først, og dra frem Norges prestasjoner i Melodi Grand Prix, eller “Slager EM” som de velger å kalle det på andre siden av kjølen. Magne Myrmo var også siste mann til å bli verdensmester på treski. Dette ankepunktet faller allikevel delvis igjennom, siden han tross alt var først i mål.

Vidkun Quisling var den første i verden som gjennomførte et statskupp via radio, Quisling er desverre også sistemann som har utført denne bragden, noe som er litt trist. Så hvis noen der ute går med en liten despot i magen så er radio mediet som gjelder når dere skal utføre et statskupp.

Ved Quisling er vi derimot godt på vei mot sakens kjerne, nemlig FN, eller De Forente Nasjoner som de liker å kalle seg i rundskriv og stensiler. FN-pakten ble tross alt underskrevet i 1945. Som vi alle vet er det FN-dagen idag. Derfor er det viktig å huske på at den første generalsekretæren i FN var norsk og het Trygve Lie.

Trygve Lie var en allsidig mann. Hans mest bemerkelsesverdige gjerning var nok å bli generalsekretær i FN, men han var også fylkesmann i Oslo og Akershus, justisminister, handelsminister, utenriksminister og forsyningsminister. I 1984 ble plassen utenfor Furuset senter døpt Trygve Lies plass.

Jeg oppfordrer derfor alle til å møtes utenfor Furuset Senter med FN-flagg i hånden og binders i knapphullet. Om dette blir litt vanskelig kan dere heller tenke litt ekstra hardt på Trygve Lie og FN og kanskje forene dere litt.

P.S.
Trygve Lie gjorde på 70-tallet comeback som statsminister, da under navnet Trygve Bratlie.

Vi har vel alle, på et eller annet tidspunkt, feiret 17. mai og julaften på en gang. Fenomenet dukker som oftest opp når noen vinner et stort idrettsarrangement eller når det skjer store ting i den enkeltes liv.

Det mange av våre lyttere nok ikke er oppmerksomme på er at den dagen i året hvor vi feirer 17. mai feirer det internasjonale samfunnet en helt annen dag, nemlig Internasjonal dag for telekommunikasjon og informasjonssamfunnet. Målet med denne dagen er: “[T]o remind the world of the vision of the World Summit on the Information Society to build “a people-centred, inclusive and development-oriented information society” based on fundamental human rights.”¹

Dagen feires til minne om opprettelsen av den internasjonale telekommunikasjonsunionen i 1865.² At denne hendelsen skulle få sin egen dag ble bestemt først i 2006. Vi mener likevel det er på høy tid at dette får prege vår markering av 17. mai her hjemme. Hvordan dette skal ordnes rent praktisk ønsker vi ikke å ta stilling til her og nå, men det er klart at med alle de menneskene som befinner seg på samme sted denne dagen må det være mulig å bedrive uhorvelige mengder med informering. Telekommunikasjon benyttes vanligvis når vi ikke er på samme sted, men også her bør det være mulig å finne på noe fiffig - cybertog er ett eksempel. Våre lyttere oppfordres her til å komme med forslag i kommentarfeltet.

Årsaken til at vi har valgt å ta opp dette temaet akkurat i dag er selvsagt fordi det i dag, 24. oktober, er selveste FN-dagen. Det finnes en rekke internasjonale dager, uker og år der ute. Mange av dem kjenner vi godt, slik som verdens røykfrie dag, verdens barnedag og nå også dagen for telekommunikasjon og informasjonssamfunnet. Under følger en liste over noen av de mindre kjente dagene.

• 23. juni - FNs dag for offentlige tjenester
• 12. august - Internasjonal ungdomsdag
• 21. september - Internasjonal sjøfartsdag (siste uke i september, valgfri dag)
• 1. oktober - Internasjonal dag for eldre
• 21. november - Verdens fjernsynsdag
• 7. desember - Internasjonal dag for sivil luftfart

Fullstendig oversikt finner du på FN-kalenderen. God FN-dag!

1 Unesco.org - 17 May - World Information Society Day
2 FN.no - Internasjonal telekommunikasjonsdag