Øyafestivalen er over for denne gang, og jeg har satt av plass til en kort og kritisk gjennomgang av konsertene jeg fikk med meg. La oss ta det kronologisk:

!!!
Nja!!! Disse amerikanske snurrebassene gjorde en hederlig innsats for å varme opp publikum - og klarte det da også!!! Gøy på konsert, sikkert dritkjipt på plate!!!

Spank rock
Spank rock var et av årets høydepunkter. Vi tok på oss hip hop-buksene og ble våte til margen i det som må ha vært den kraftigste regnbygen siden krigen. Superfete beats, oppbyggelige tekster og utilslørt stjeling fra blant andre Curtis Mayfield og Snoop Dogg. Etter at sensurmyndighetene hadde gjort sitt endte albumet YoYoYoYoYo opp som en ren instrumentalplate i hjemlandet USA.

Motorpsycho
Motorpsycho spilte i grunn en veldig ålræit konsert. Hvis bassisten skrur ned litt neste gang kan vi kanskje få med oss hva de tre andre driver med også.

Morrissey
Det er ikke til å komme utenom at denne middelaldrende herren har en flott røst, til tross for kronisk boble i halsen. Låtmaterialet er litt så som så. Jeg ser meg også nødt til å gi et lite minuspoeng for all sytinga. Vi husker alle hvor slitsomt det var med hun teite jenta i klassen som alltid klaget over hvor stygt hun tegnet, slik at vi andre skulle si: “Neida, Vi synes du er kjempeflink, vi.”

[Les mer →]

Som tidligere nevnt er vi på Øyafestivalen. Dette er hva vi har lært så langt:

- Oscar Wilde blir litt penere når han er stor.
- Joik er ikke dårlig, det er autentisk.
- Maten her er ikke skitten, den er økologisk.
- Etter regn kommer sol
- Etter sol kommer regn.
- Mobil blogging er fasinerende, men ikke nødvendigvis så interressant.
- Morra di jobber ikke her. Synd, egentlig.
- Blæra til Andreas er håpløs å ha med seg på festival.

Edit:

- Kroppen til Steinar er håpløs å ha med seg på festival.
- Pissoarskrekk blir om mulig enda kjipere når man er på festival.