7. februar går kineserne inn i rottens år, mens vi her i gamlelandet allerede er i gang med Wergeland-året. Både rotter og døde diktere er flott, men mangt et tema er viktigere. Det internasjonale samfunn har vendt blikket ned mot jorden,  næremere bestemt mot menneskets beste venn – poteten. 2008 er nemlig det internasjonale potetåret. På det internasjonale potetnettstedet gis det følgende begrunnelse for at nettopp denne lille krabaten har fått sitt eget år:

The celebration of the International Year of the Potato (IYP) will raise awareness of the importance of the potato - and of agriculture in general - in addressing issues of global concern, including hunger, poverty and threats to the environment.

Videre fortelles det at poteten er rik på karbohydrater og at den dyrkes over hele kloden. Dette er utvilsomt gode argumenter. Vi mener imidlertid at det finnes ett eneste argument som er tilstrekkelig for å legge død enhver debatt om potetens fortreffelighet: Den kan brukes til alt. Noe lignende kan neppe sies om Wergeland. 1 poeng til poteten, 0 poeng til Wergeland.

Vi gratulerer poteten med året og ønsker både den og FN alt godt. Om statsråd Trond Giske ønsker å overgå poteten vil vi foreslå et kjempemessig 17. mai-tog langs ekvator - selvsagt i regi av Bentein Baardson. Desverre har vi hørt at det meste av Regjeringens penger nå befinner seg hos det egyptiske scene- og lysfirmaet Lighthouse of Alexandria.

P.S. Ved siden av potetåret er 2008 også internasjonalt år for språk, sanitære forhold og planeten Jorden.

I julen svitsjet jeg over til analog modus; jeg byttet altså Internett og Intranett med bøker og telegraf. Siden det var jul, ville jeg finne meg en julebok, som seg hør og bør, og valget falt på A Christmas Carol av Charles Dickens, om gjerrigknarken og surpompen Ebenezer Scrooge som bare er tverr og ikke ønsker at noen skal ha en god jul. Det lønner seg jo selvsagt ikke, såpass mye kan jeg si uten å avsløre for meget av handlingen for de som skal lese den en gang i fremtiden. Boka var helt grei, den, men jeg som leser ble såpass forstyrret av en stadig tilbakevendende detalj: Scrooge går stadig til sengs iført nattlue, og jo mer jeg leste, jo merkeligere ble egentlig dette plagget for meg. Jeg har jo støtt på nattluen før - Klodrik i Disney-familien går stadig til sengs iført denne - men jeg antar at jeg i min ungdom syntes at verden allikevel var så rar at jeg aksepterte nattluen som en naturlig del av denne merkelige, vidunderlige verden. Nå, derimot, nylig fylt 24 år, merket av en kynisk og kald verden, er tonen en annen.

Hva skal egentlig en nattlue være godt for? Hvilken funksjon fyller den? Og er det noen som fremdeles bruker det, eller har det gått av moten?

Umiddelbart skulle en jo tro at det å ta på seg en lue for å gå til sengs, ikke er noen god idé, på linje med ikle seg votter, sokker eller stillongs før man hopper til køys. Er det noen her på Internett som tar på seg rollen som nattluens forsvarere?

Vi på En gledens dag har skrevet tidligere om Melodi Grand Prix, eller Eurovision Song Contest som mer moderne tunger vil ha det til å heter, og det er sannelig på tide å gjøre det igjen, synes jeg. Den beste betegnelsen, som det heretter bør hete, er imidlertid EM i sang.

Grand Prix har nemlig blitt en årstid, og har på mange måter avløst fastens funksjon som det som forteller oss at jula nå er over. I skrivende stund sender nemlig vårt kjære NRK Fjernsynet et program om deltakerne i Melodi Grand Prix, for på fredag braker det løs; da er det de innledende runder, delstatsfinaler eller hva det heter, som fungerer som en cup som skal sile ut låtene slik at bare de aller, aller beste låtene kommer videre og får delta i konkurransen om hvem som etterhvert skal forsvare nasjonens ære i selveste den internasjonale finalen.

I dag ønsker jeg å se litt tilbake, slik at våre lyttere ikke er helt historieløse når de nå benker seg foran fjernsynet de neste tre fredagene. Israels deltakelse i Grand Prix har jo vært et faktum helt siden 1973, og det er jo en gammel diskusjon hva dette landet har å gjøre i EM i sang. Det er imidlertid ikke så vanskelig å se grunnen; Israel og sine naboer har litt det samme forholdet som Donald og Jensen, og Midtøsten Grand Prix er derfor ikke særlig aktuelt for Israel. Derfor er de med i EM.

Israel har en ganske bra historie; 3 seire, 2 andreplasser og 1 tredjeplass, og generelt ganske gode plasseringer. De vant to år på rad, først i 1978 før de i 1979 tok seieren på hjemmebane. I 1980 skar det seg imidlertid. Etter å ha brent av masse tid, krefter og penger på arrangementet året før, var Grand Prix-kassa tom i Israel. Etter å ha diskutert seg frem og tilbake i Knesset, fant Israel ut at de måtte si fra seg arrangementet, og ga det bort til Nederland. Dette kom litt som julekvelden på kjerringa for Nederland, som måtte oppnevne en festkomité nærmest på sparken. Hvilken dato arrangementet skulle gå av stabelen ble også med ett litt usikkert, ettersom Nederland har svært mange nasjonale helligdager i mai, blant annet Kees Verkeerk Holiday, Klaapschaasevestivaalen, Sankt Unterhaavnivaa-feiringen og Dikedagen. Valget falt til slutt på 19.april, som passet bra for nederlenderne. Dagen passet desverre ikke så bra for Israel som var opptatt med en av sine høytider. Dermed kunne ikke Israel komme og måtte sende vikar. Valget falt på Marokko, som med dette altså for første gang fikk være med i konkurransen.

(Her har jeg slengt inn et bilde sånn at ungdommen ikke skal bli sliten av å lese så mye tekst på en gang. Hvil deg etter hvert avsnitt ved å ta en titt på dette bildet før du leser videre)

Marokko gjorde sitt aller beste med låta “Bitikhat Khub”, men dette arabiske innslaget falt ikke i smak hos juryen (dette var jo på en tid da juryordningen fremdeles eksisterer). Marokko kan takke det finske bidraget “Hummulies” (som betyr “Fløytemannen”) for at de unngikk den totale skandale med en sisteplass. Men med den 18. og nest siste plassen var ikke den jevne marokkanen særlig fornøyd med resultatet. Det var imidlertid ikke bare Ahmad Hattemaker som var misfornøyd. Kong Hassan II gikk ut etter 18.-plassen og erklærte offentlig at Marokko aldri igjen skulle delta i Grand Prix igjen. Det løftet har de klart å holde foreløpig.

Grand Prix 1980 hadde forøvrig en svært sterk startoppstilling, så Marokko hadde nok uflaks når de deltok akkurat dette året. Foruten selveste Kjeldsberg og Hættas (se over) Samiid Ædnan (som skandaløst nok bare endte to plasser foran Marokko), kan man kanskje trekke frem franske Profil (som altså både har fått en krets og en prevensjon oppkalt etter seg) og vinneren, selve den irske Grand Prix-kongen Johny Logan. Imidlertid er det noen av bidragene og ikke minst artistene som desverre har gått i glemmeboken. Her vil jeg særlig minne om det deilige østerrikske bandet “Blue Daube” med låta “Du Bist Musik”. Belgia hadde imidlertid slått virkelig slått på stortromma med synthpopgruppa “Telex” sitt bidrag “Euro-Vision”. Wikipedia forteller:

The audience clearly wasn’t sure how to react to this self-referential joke, and after the band stopped playing there was mostly stunned silence, with scattered polite applause. Dan Lacksman took a photograph of the bewildered audience. The band walked off amidst sounds of muttering. When the vote-counting began, the verdict was so clear that when Greece actually awarded Belgium three points, the announcer thought she had misheard and tried to award the points to The Netherlands.

På tross av at Telex var eksentriske og frika ut hele showet, var de allikevel til slutt bare ett fattig poeng bak Norge. De utgjorde dermed 17.plassen foran Marokko, og det var kanskje denne ydmykelsen som fikk kong Hassan til å trekke landet sitt i protest. Telex viste seg forøvrig å være langt mer levedyktig enn sin mer kjente navnebror telekommunikasjonsapparatet; den foreløpig siste plata deres med navnet “How Do You Dance” kom ut i 2006.

Julen står for døren og EGD-redaksjonen tar seg ei lita ferie. Trenger du noe å lese mens du venter på at vi skal komme tilbake kan du ta en titt på de mest populære innleggene i desember:

1. En gledens dag anbefaler: Rimordbok
2. Ja, vi elsker nasjonalsanger
3. Verdens rareste dyr
4. Mindre kjente fakta om Boston Tea Party
5. Ingrid Schulerud, samt myter om franske dronninger
   

Gajan Kristnaskon.

I anledning den forestående høytid har vi pyntet gangen vår med et lite alter. Kall det gjerne en hyllest til det flerkulturelle Norge. Jeg vil forøvrig nevne at En gledens dag-skribent Alexander nylig mottok  Stella Polaris årlige Ganesha-pris. Gratulerer til Alexander.

Det nærmer seg jul, og julen er jo fremfor alt eggets høytid. Egget symboliserer som kjent det lille Jesus-barnet i krybben. Egget er imidlertid mer enn bare et symbol. Egget er mat, og bidrar særlig som proteinkilde i vårt kosthold. Som vi alle vet, består egget vi kjøper hos kjøpmannen av en del plomme, og en del hvitte. Men hva gjør man når egget man knuser for å lage kake ser slik ut?

Her ser vi at det har sneket seg inn en tredje komponent i eggets oppbygning; det som ved første øyekast kan se ut som en slags sydhavsfrukt ved navn leeche, viste seg å være intet mindre enn et lite kyllingfoster (eller et embryo, jeg er litt usikker på hvor grensen går når det kommer til kyllinger). Unge Slettholm måtte, bevæpnet med skalpell og gaffel, naturligvis til bunns i dette. Dette var, som ansiktsuttrykket på bildet viser, en slags frydblandet skrekk for en mann som er vokst opp med tanken om at dyr er noe man kjøper ferdig slaktet i butikken.

Denne bløte, lett uappetelige ballen hva konsistens angår, viste altså å åpenbare en mindre ball der man fikk øye på selve den lille krabaten. Sannsynligvis uvitende om hvilken skjebne den var blitt tildelt, ble den betraktet på kjøkkenet i Thereses gate som en slags utenomjordisk gjest som gjorde stemningen ikke så rent lite oppskaket. Fosterets påfølgende skjebne ble en uke i åpnet tilstand i kjøleskapet, fordi ingen visste helt hva man skulle gjøre med det, før undertegnede til slutt tok ansvar og kastet hele greia i søpla.

Stor takk til PRIOR for denne anledningen til å få kjennskap til biologiens fascinerende verden.

I dag snublet jeg over en urovekkende annonse på finn.no. Om det er snakk om et kjipt barn eller Catwomans nemesis vites ikke. Dette var annonsen:

Uansett hva for et fenomen vi har snublet over må nok moralen være at når to ord settes sammen er rekkefølgen ikke likegyldig. Og når vi først er inne på det – hvilke superkrefter tror dere rottejenta besitter?

I del 2 av vårt julebordkurs lærte du å kle deg korrekt, ikke snakke om jobb og å drikke med måte. Dette burde være nok for å sikre en vellykket kveld. Likevel velger jeg å gi noen tips om hva som for enhver pris må unngås.

Intimitet med kolleger
Sørg for all del for at du går hjem alene, eventuelt sammen med den du går hjem med til vanlig. TV-historien har nok av eksempler på at sex med kolleger er en uting, så dette burde være kjent for alle. Skulle uhellet være ute har du tre alternativer: Tilby ekteskap, si opp eller overbevis direktøren om at det er på høy tid å opprette en avdeling på Bjørnøya. Et siste alternativ er total fornektelse, men dette fungerer bare frem til Hans Jacob på IT-avdelingen tømmer sitt velbrukte digitalkamera utover det ganske Internett.

Behold klærne på
I forrige innlegg oppfordret jeg til kreativ påkledning utover kvelden. Vær likevel oppmerksom på at visse regler må følges. Slipset rundt hodet og jakken bak-fram er akseptert. Buksene på hodet er over streken. De samme regler gjelder for hva du kan gjøre med dine kollegers klær.

Snakk positivt om andre
Det kan være fristende å benytte julebordet til å lufte din frustrasjon over kolleger og overordnede, enten i plenum eller i mindre grupper. Uansett er dette noe som kommer til å ende med ulykke – først og fremst for deg selv. Det bør derfor unngås. Vær positiv. Blir trangen til å snakke for stor kan du plinge på glasset og fremføre “Terje Vigen” i sin helhet. Dette resulterer høyst sannsynlig i at de øvrige festdeltakerne vil nekte deg å åpne munnen resten av kvelden, og dermed unngår du problematikken jeg har tatt opp i inneværende avsnitt.

Drikk med måte
Jeg var inne på dette i del 2, men gjentar det likevel her: Drikk med måte. Bror alkohol utgjør ofte skillet mellom en trivelig aften og total katastrofe.

Annet
Dersom du i løpet av kvelden skulle slumpe til å bryte norsk lov er det desverre ingenting vi kan hjelpe deg med. Legg deg flat, fortrinnsvis på nærmeste politikammer.

Les også

• Julebordkurs del 1
• Julebordkurs del 2

I første del av julebordkurset ga Alexander tips til den som skal arrangere julebord for sine kjære medarbeidere. Dagens leksjon fokuserer på rettigheter og plikter for den alminnelige juleborddeltaker.

Påkledning
Korrekt antrekk er viktig. Dress for ham og kjole for henne er normalen. Dette kan likevel variere avhengig av hvor du jobber og hvordan julebordet skal avvikles. Å møte opp i feil antrekk kan sette en unødvendig demper på festlighetene både for deg selv og andre. Søk råd hos en kollega dersom du er usikker.

Det som imidlertid skiller julebordet fra andre fester er at det utover kvelden er tillatt, for ikke å si påbudt, å modifisere påkledningen. Slips rundt hodet er en klassiker (se bildet under), men vær gjerne kreativ.

Slips rundt hodet er en klassiker når julebordet nærmer seg slutten. Bildet er sensurert av hensyn til den avbildedes kone og barn.

Konversasjon
For mange er det uvant å skulle snakke med kolleger, sjefer og underordnede utenfor arbeidsplassen. Det kan være fristende å snakke om jobben siden dette er det eneste man med sikkerhet vet at alle på festen har til felles. Dette bør unngås. Din arbeidsgiver betaler i dyre dommer for at du, om kun for én kveld, skal glemme hverdagens kjas og mas. Som lojal ansatt er det derfor din plikt å ikke bringe opp jobbrelaterte temaer under middagen.

I forkant av julebordet kan du prøve å kartlegge dine medarbeideres interesser. Sett gjerne opp en liste med temaer du tror kan gjøre suksess. Les Dagbladet om nødvendig.

Drikke
Alkoholholdig drikke, slik som øl, vin, etc., er ofte en sentral del av julebordet. Dersom din arbeidsgiver har tatt på de flotteste spanderbuksene kan det fort bli en riktig så fuktig aften. Her på En gledens dag oppfordrer vi til måtehold.

Benytt følgende metode for å forsikre deg om at promillen ikke stiger for høyt (dette krever noe forberedelse): Lær deg samtlige vers av “Terje Vigen” utenat. I løpet av kvelden bør du med jevne mellomrom gjengi hele teksten høyt for deg selv. Dersom du merker at du får problemer med uttale eller at enkelte linjer faller bort er det på tide å bytte ut akevitten med vann. Gå for all del hjem umiddelbart dersom alt du kan si er: “Bedst var det, kanhænde, det gik som det gik, – og så får du ha’e tak da, Gud!”

Vi skriver 3. desember og julebordsesongen er allerede over oss. Noen der ute har kanskje påtatt seg det viktige ansvaret det er å være med i julebordskomiteen. Vi vil i denne føljetongens første del gå nærmere inn på hvordan man arrangerer julebord. Hva man må huske, hva man må glemme etc. Her er noen tips til hvordan man som arrangør kan komme seg gjennom julebordet på en trygg og vellykket måte.

Serpentiner
Serpentiner er papirstrimler i spiralform. Alltid lurt å ha i bakhånd hvis ting ser ut til å dabbe av. Husk å spare noen til et eventuelt nachspiel.

Allsang med nyskrevet tekst
Å skrive en ny tekst på en kjent vise eller sang skaper samhold. At man med overlegg unngår rim og stapper inn altfor mange stavelser på noen strofer skaper en lun og fin stemning. Gode melodivalg er “Alt for Norge”, “Musevisa”. Styr for all del unna “Det haindle om å leve.”

Musikk
På de fleste julebord er det vanlig med musikk – levende eller i form av at en platerytter presenterer den via en avspillingsenhet. Valget av musikk kan gjøre kvelden til et minne for livet, på godt eller vondt. Hvis du går for den levende varianten gjør du lurt i å undersøke hva slags musikk dine kolleger liker å lytte til, for deretter å finne en gruppe eller artist som representerer et tverrsnitt av dine kollegers musikksmak. Hvis du synes dette virker som mye jobb kan du be Kjell Walter på økonomiavdelingen spille plater siden han var DJ på fritidsklubben på midten av 90-tallet.

Mat og drikke
Mat er en viktig del av julebordet. Det er lett å finne ut hva slags mat man skal servere: der skal serveres julemat. Definisjonen av julemat er litt som med juleheftene. Det trenger ikke ha noe med jul og gjøre, det kan til og med ha sitt opphav i et land som ikke feirer jul (de landene finnes, tragisk nok). Det er altså presentasjonen som bestemmer om maten har rett til å bære den beærede tittelen julemat. Drikke er derimot enda enklere. Øl og akevitt, rødvin til fruene med lilla poncho, og ellers alt som har over 3,2% alkohol.