Jeg vil herved lufte tanken om å slå sammen Horten og Moss til én by og døpe den Horten-Moss (protester fra mossinger tas imot med takk). Horten og Moss er to middels store norske byer på hver sin side av Oslofjorden som sliter med hvert sitt lett rufsete rykte. Horten har jo gitt oss både Vidar Lønn Arnesen, Blomster-Finn og mannen som bygde Dovre, Rolv Wesenlund (gratulerer med de 70, Rolv). Moss på sin side har bidratt med vaffelpølse, Ari Behn og en lite sjarmerende lukt.

Ved en sammenslåing kan vi få norges svar på Budapest, med to bydeler adskilt av vann. Bydelene vil selvfølgelig bli kalt Horten og Moss. Vi kan få vår egen vestlandsby midt på Østlandet- de selger til og med svele på Bastøfergen, god svele. I de mest ekstreme tilfeller vil man kanskje bli lettere irritert av at man må ta Bastøfergen over til den andre bydelen for å kjøpe kardang og wienerpølser, men man kan ikke bry seg om slikt når man har muligheten til å skape noe så unikt og spennede som en by delt i to av Oslofjorden. Bastøfergenvil bli selve bindeleddet mellom bydelene, og hvis en og annen Frp-politiker med samferdsel på hypofysen, eller hva nå den delen av hjernen som tar seg av samferdsel heter, skulle foreslå å bygge en bro over fjorden vil både Hortensere og Mossekråker si: nei takk, vi synes det er fint å kjøre båt vi!

Det er mye som tilsier at Moss og Horten kan leve i lykkelig ekteskap som en stor og glad by, og at de begge har arbeiderpartiordfører er jo et stort pluss. De er også omtrent like store, så ingen av bydelene vil få et lite heldig mindreverdighetskompleks. Det er ingen tvil om at Horten-Moss er en mer tiltrekkende by enn Horten og Moss. Så derfor slår jeg et slag for sammenslåing. Byens slagord: Horten-Moss, nordens Budapest.

Informatikkprofessor Kai A. Olsen sparket for en tid tilbake i gang en debatt omkring adgangsbegrensning til studier ved landets universiteter og høyskoler. Olsen mener at mange studenter er for late eller at de rett og slett ikke er gode nok. Vi er for late til å kaste oss langt inn i debatten men vil gjerne få hevde at det beste argumentet for adgangsbegrensning til høyere utdanning er å finne på universitetenes dovegger.

Her var En gledens dag 22/03 2006

Først og fremst er dette en gledens dag, solen skinner! Men: De fleste har vel fått med seg debatten om ytringsfrihet etter at den danske avisen Jyllands-Posten, og senere også norske Magazinet, trykket 12 karikaturer av muslimenes store profet Muhammed. Dette er en debatt som et så viktig organ som engledensdag.com selvsagt ikke kan la gå uforstyrret forbi. Det er mange sider og synspunkter i saken, og her kommer altså mitt.

Ytringsfriheten har ekstremt gode kår i Norge. Det har sammenheng med at vi ser på oss selv som et land med store demokratiske og humanistiske tradisjoner, og derfor ønsker å fronte den allmenne rett til meningsutviksling. Men ytringsfriheten har sine begrensninger. I norsk lov er den avskåret ved ytringer som er blasfemiske, rasistiske, ærekrenkende eller der taushetsbelagt informasjon offentliggjøres. Av disse er det om noen bare rasismeparagrafen som kan sies å bli praktisert i noen grad. Den siste store blasfemirettssaken foregikk i 1933, da Arnulf Øverland ble frikjent for gudsbespottelse i sitt essay Kristendommen, den tiende landeplage. Konservative kristne har i tiden etter dette rast mot det de har oppfattet som blasfemi, f.eks. i forbindelse med den hylende morsomme Monty Python-produksjonen Life of Brian på 70-tallet. Imidlertid har man etterhvert innfunnet seg med at det norske samfunnet har en svært høy terskel for å dømme noen for blasfemi.

Det samme gjelder rasisme. Leder for Hvit Valgallianse, Jack Erik Kjuus, ble i sin tid dømt for dette, på grunnlag av at han konkret oppfordret til fysiske handlinger som sterilisering av adoptivbarn og krav om tvangsabort hos gravide utlendinger. Å mene det var altså lovlig, men å oppfordre til disse handlingene ble tolket til å være straffbart. Antirasistisk senters anmeldelse av Vigrid-leder Tore Tvedt ble henlagt av politiet, da disse ikke fant forholdet straffbart. Tvedt uttalte blant at: ”…J ødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut.”

[Les mer →]