Siden vi bærer på en viss bekymring om at En gledens dag-skribent Andreas er ansiktsblind er dette naturlig nok et viktig tema for oss. Derfor setter vi stor pris på at den svenske tronarvingen nå har lagt prosopagnosia til listen over skavanker hun ønsker å fronte.
På forskning.no mener de at så mange som 2 prosent av befolkningen har problemer med å gjenkjenne ansikter. Det er jo en god slump, og det skulle også bety at det finnes ansiktsblinde blant En gledens dags lesere. Derfor anbefaler vi disse testene fra The Prosopagnosia Research Center.
Det nærmer seg jul, og julen er jo fremfor alt eggets høytid. Egget symboliserer som kjent det lille Jesus-barnet i krybben. Egget er imidlertid mer enn bare et symbol. Egget er mat, og bidrar særlig som proteinkilde i vårt kosthold. Som vi alle vet, består egget vi kjøper hos kjøpmannen av en del plomme, og en del hvitte. Men hva gjør man når egget man knuser for å lage kake ser slik ut?
Her ser vi at det har sneket seg inn en tredje komponent i eggets oppbygning; det som ved første øyekast kan se ut som en slags sydhavsfrukt ved navn leeche, viste seg å være intet mindre enn et lite kyllingfoster (eller et embryo, jeg er litt usikker på hvor grensen går når det kommer til kyllinger). Unge Slettholm måtte, bevæpnet med skalpell og gaffel, naturligvis til bunns i dette. Dette var, som ansiktsuttrykket på bildet viser, en slags frydblandet skrekk for en mann som er vokst opp med tanken om at dyr er noe man kjøper ferdig slaktet i butikken.
Denne bløte, lett uappetelige ballen hva konsistens angår, viste altså å åpenbare en mindre ball der man fikk øye på selve den lille krabaten. Sannsynligvis uvitende om hvilken skjebne den var blitt tildelt, ble den betraktet på kjøkkenet i Thereses gate som en slags utenomjordisk gjest som gjorde stemningen ikke så rent lite oppskaket. Fosterets påfølgende skjebne ble en uke i åpnet tilstand i kjøleskapet, fordi ingen visste helt hva man skulle gjøre med det, før undertegnede til slutt tok ansvar og kastet hele greia i søpla.
Stor takk til PRIOR for denne anledningen til å få kjennskap til biologiens fascinerende verden.
Vi har alle våre måter å finansiere studiene på. Noen jobber med å hjelpe fortvilte innvandrere med å bruke Internett™ til å ringe sine slektninger hjemme i Det fjerne østen™ (jeg har forresten aldri skjønt hva som egentlig er vitsen med å fjerne østen, men det er nå så), andre spiller discomusikk på danskebåten slik at tanter og healere får dansa fra seg på cruise til Fredrikshavn. Noen andre igjen, har litt mer eksklusive jobber. I tillegg til å nærme seg ferdigutdanna Psykolog, har nemlig Hammerstads husmorsoffiser Olaf Lund en betydelig modellkarriere. Dere husker jo selvfølgelig hans første skritt som modell her på huset, men Olaf har definitivt steget i gradene og blitt en komet på den internasjonale scenen. Under en tur til Paris nylig, som vanlig sponset av En gledens dags forskningskasse, oppdaget jeg nemlig at han er selve hovedpersonen for en reklamekampanje for mobilselskapet (?) Jules. Og det ser sannelig ut til at han trives.
Jeg kom just hjem fra Køben(havn), etter studietur sponset av En gledens dags forskningskasse. Formålet var å studere hvor mange kinesere det er på Højbro plass, hvilket instrument de spiller på, hvorvidt politimenn kommer bort og spør “Hva det var?” osv.
Resultatet var nedslående. På Hibri pliss finnes ingen konstabler og ingen kintribiss.
Men det var kinesere. De var små. De var tre.
Dette var jo en gledens nyhet, men ett slo meg i det jeg observerte disse konosorno vandre lykkelige rundt omkring på plessen: Er kineserne totalt uvitende om deres rolle på Højbro plass, eller vet de at nordmenn, dansker og sannsynligvis svensker også synger om de kineserne som til enhver tid befinner seg på Hæbræ plæss?
På en måte er det kanskje like greit at de ikke vet noe, ettersom Kina har en tendens til å hisse seg opp for småting. På den andre siden synes jeg litt synd på disse kanasarna som oppholder seg der og er uvitende om at de befinner seg midt i en sang. Men for alt vi vet kan det jo hende kineserne synger slik om oss hver gang vi kommer til Den himmelske freds plass.
Inntil ganske nylig har en samlet forskerstand vært av den oppfatning at strutsen er verdens største fugl. Og jeg skriver “inntil nylig”. For den pur unge, men fremragende, zoolog Johan A. S. Jørgensen har nylig vært ute på oppdagelsesferd hvor oppsiktsvekkende funn er blitt gjort vedrørende vår fauna i farger. Noen har kanskje allerede hørt hvisking i korridorene om det som ser ut til å være verdens største fugl, nemlig blåhvalsnapperen. Det er foreløpig svært lite vi vet om denne folkeskye fuglen bortsett fra at den lever av blåhvaler, derav navnet. Jeg har også, i kosultasjon med Jørgensen, tegnet opp en liten plansje som viser det størrelsesmessige forhold mellom menneske, blåhval og blåhvalsnapper.
Når jeg først vier spalteplass (og spalteplassen er det trangt om her på internett) vil jeg også få rette et kraftig spark mot verdens zoologer. At ingen har klart å oppdage denne fuglen tidligere tyder på særdeles slett arbeid innenfor zoologisk sektor.
Fotball-OL til tross, nå som sommerværet er kommet må man bevege seg litt ut også. Vi beveget oss ut. Når Hans Martin ble lei bestemte han seg for å ta jobben som vikar i Vigelandsparken, og han gjorde faktisk en ganske god jobb.
Det finske ordet for flass-sjampo er rett og slett Hilseshampoo.
På alle flasker og tuber og lignende er det et bilde av en boks med påskrift på hvor mange meter innholdet vil måle dersom man presser det ut gjennom åpningen. (Det som taler mot denne teorien er at nesten alt blir enten 12M eller 18M. Er det noen andre som vet hva dette målet ellers skulle angi?)
Mange mener at julen varer helt til påske. Andre hevder derimot at det er ikke sant, nei, det er ikke sant, for mellom der så kommer fasten. Det finnes også de grupperinger som anser julen for å være avsluttet på 13. dag jul, men disse har vi avskrevet som fundamentalistiske tullinger for lenge siden. Finnes det egentlig noen absolutt sannhet? Alle bør få tro hva de vil og feire jul så lenge de vil - i harmoniens og toleransens navn. Bortsett fra disse bakstreverske 13. dag jul-tilhengere selvfølgelig. De er for langt ute på viddene, og ingen kan forvente at vi virkelig skal tolerere denslagsens.
Slik kunne det vært. Men sånt sprøyt vil ikke vi vite av. En sannhet er der og en sannhet skal der bli. Det er vårt mantra - i vitenskapens navn. Toleranse og respekt kan man ta med seg annensteds hen. Alle kan ikke ha rett; det ville bare blitt for dumt.
En av de største fordelene med hund er at de kan gjøre ting man ikke vil gjøre selv. Derfor ville vi lære hund å hente avis. Det skulle vise seg å være en vanskelig oppgave til tross for at Andreas snart er halvveis i sitt pedagogikkstudium.
Dette er resultatene fra et vitenskapelig forsøk utført av meg og Steinar kl. 13:45 den 9.mars. Xperimentet hadde tittelen “Hvilke ord reagerer hund positivt på?” og besto av at vi satt på hver vår side av bikkja og uttalte ord (stimuli) for å se hvordan den reagerte (respons). Dersom kjøter’n snudde seg mot den av oss som uttalte ordet anså vi det som score. Siden denne bloggen publiseres på det nystartede internettet valgte vi å bruke det binære tallsystemet som vi selvsagt liker mye bedre enn det oh så utdaterte titalls-systemet. 1 betyr altså at vi fikk den responsen vi ønsket på ordet, 0 betyr at vi ikke fikk noen notérbar respons. 1/2 betyr at vi fikk en slags respons hvis vi la godvilja til.
Her er de offisielle resultatene:
Bøtte - 0 Tur - 1 Tonefall - 0 Tut - 1 Tur sagt på en kjedelig måte av Andreas - 0 Kaktus - 0 Tur sagt på en kjedelig måte av Steinar - 1 Mat - 1 Tog - 0 Jur - 0 Kaktus - 1 En gledens dag - 1/2
Av dette har vi i hvert fall fattet 8 soleklare konklusjoner:
1. Hund liker ikke å bo i bøtter.
2. Hund (heretter forkortet til H.) liker å gå på tur.
3. Andreas har en mer slurvete uttale av ordet “Tur” enn Steinar, i hvert fall når man skal si det på en kjedelig måte.
4. Hund er veldig dårlig til å skille mellom konsonanten R og konsonanten T i slutten av ordet “Tur”.
5. Eventuelt synes den, som vi, at “Tut” er et ganske morsomt ord.
6. H. liker mat bedre enn den liker NSB.
7. H. liker egentlig ikke kaktusen så godt, men når den får tenkt seg om, kommer den fram til at nettopp kaktusen, når alt kommer til alt, ikke er så verst allikevel. Dessuten er jo kaktusen så mye mer enn den tradisjonelle stueplanten vi umiddelbart tenker på, ja, kaktusfamilien omfatter ca. 2000 arter fordelt på 90 planteslekter. Den er utbredt i varme, tørre strøk, særlig i Amerika, men den finnes også rundt Middelhavet og i Øst-Afrika. Kaktuser er sukkulenter som lagrer vann i stammen eller røttene. Fra arten Opuntia ficus-indica kommer den spiselige frukten kaktusfiken.
8. H. liker En gledens dag!! (og hvem kan anklage den for det?)
Dermed, kjære vitenskapsmenn og forskerkolleger, er det bare å begynne å ta konsekvensene av nyere forskning. Fjern alle bøtter og begynn å gå tur med hunden istedet!
