Den pågående valgkampen i USA følges nøye av pressen her hjemme i gamlelandet. Det er nok flere forhold som har bidratt til at årets valg får så meget med oppmerksomhet. En faktor er den stadig økende misnøyen med den sittende president og kravet om en redningsmann som kan få de frie og modiges hjem tilbake på rett spor. For det andre er det slik at uansett hvem som går av med seieren vil den neste presidenten på en eller annen måte være den første. Altså, den første afroamerikanske president, den første kvinnelige, den eldste eller den første bassgitarspillende. Med litt flaks kan vi sågar ende opp med Chuck Norris som forsvarsminister, men se det er en annen sak.

En gledens dag har så langt valgt å være nøytrale, men nå mener vi det er på tide at vi går ut og gir vår støtte til den beste kandidaten, nemlig republikaneren Mitt Romney. Forklaringen er enkel: Mitt Romney har tidligere vært sjef for Lillehammer-OL i Salt Lake City. Oppmerksomme lyttere vil huske korrupsjonsskandalene rundt OL i 2002. Dette kombinert med store underskudd resulterte i at direktør Frank Joklik måtte ta sin hatt, sin stokk og sine briller og gå. Det var da han kom på banen; de olympiske lekers frelser, Mitt Romney. Han snudde underskudd til overskudd og sørget for at OL ble en knakende suksess.

Har man først vært sjef for et OL blir De forente stater for en søndagstur å regne. Derfor er det hevet over enhver tvil at Romney er det beste valget. I morgen er det supertirsdag; amerikanere i et knippe utvalgte stater, gjør deres plikt. God bless America.

Neste uke: “Gerhard Heiberg - vår tids Abraham Lincoln?”