Julen står for døren og EGD-redaksjonen tar seg ei lita ferie. Trenger du noe å lese mens du venter på at vi skal komme tilbake kan du ta en titt på de mest populære innleggene i desember:

1. En gledens dag anbefaler: Rimordbok
2. Ja, vi elsker nasjonalsanger
3. Verdens rareste dyr
4. Mindre kjente fakta om Boston Tea Party
5. Ingrid Schulerud, samt myter om franske dronninger
   

Gajan Kristnaskon.

I anledning den forestående høytid har vi pyntet gangen vår med et lite alter. Kall det gjerne en hyllest til det flerkulturelle Norge. Jeg vil forøvrig nevne at En gledens dag-skribent Alexander nylig mottok  Stella Polaris årlige Ganesha-pris. Gratulerer til Alexander.

Det nærmer seg jul, og julen er jo fremfor alt eggets høytid. Egget symboliserer som kjent det lille Jesus-barnet i krybben. Egget er imidlertid mer enn bare et symbol. Egget er mat, og bidrar særlig som proteinkilde i vårt kosthold. Som vi alle vet, består egget vi kjøper hos kjøpmannen av en del plomme, og en del hvitte. Men hva gjør man når egget man knuser for å lage kake ser slik ut?

Her ser vi at det har sneket seg inn en tredje komponent i eggets oppbygning; det som ved første øyekast kan se ut som en slags sydhavsfrukt ved navn leeche, viste seg å være intet mindre enn et lite kyllingfoster (eller et embryo, jeg er litt usikker på hvor grensen går når det kommer til kyllinger). Unge Slettholm måtte, bevæpnet med skalpell og gaffel, naturligvis til bunns i dette. Dette var, som ansiktsuttrykket på bildet viser, en slags frydblandet skrekk for en mann som er vokst opp med tanken om at dyr er noe man kjøper ferdig slaktet i butikken.

Denne bløte, lett uappetelige ballen hva konsistens angår, viste altså å åpenbare en mindre ball der man fikk øye på selve den lille krabaten. Sannsynligvis uvitende om hvilken skjebne den var blitt tildelt, ble den betraktet på kjøkkenet i Thereses gate som en slags utenomjordisk gjest som gjorde stemningen ikke så rent lite oppskaket. Fosterets påfølgende skjebne ble en uke i åpnet tilstand i kjøleskapet, fordi ingen visste helt hva man skulle gjøre med det, før undertegnede til slutt tok ansvar og kastet hele greia i søpla.

Stor takk til PRIOR for denne anledningen til å få kjennskap til biologiens fascinerende verden.

I dag snublet jeg over en urovekkende annonse på finn.no. Om det er snakk om et kjipt barn eller Catwomans nemesis vites ikke. Dette var annonsen:

Uansett hva for et fenomen vi har snublet over må nok moralen være at når to ord settes sammen er rekkefølgen ikke likegyldig. Og når vi først er inne på det – hvilke superkrefter tror dere rottejenta besitter?

I del 2 av vårt julebordkurs lærte du å kle deg korrekt, ikke snakke om jobb og å drikke med måte. Dette burde være nok for å sikre en vellykket kveld. Likevel velger jeg å gi noen tips om hva som for enhver pris må unngås.

Intimitet med kolleger
Sørg for all del for at du går hjem alene, eventuelt sammen med den du går hjem med til vanlig. TV-historien har nok av eksempler på at sex med kolleger er en uting, så dette burde være kjent for alle. Skulle uhellet være ute har du tre alternativer: Tilby ekteskap, si opp eller overbevis direktøren om at det er på høy tid å opprette en avdeling på Bjørnøya. Et siste alternativ er total fornektelse, men dette fungerer bare frem til Hans Jacob på IT-avdelingen tømmer sitt velbrukte digitalkamera utover det ganske Internett.

Behold klærne på
I forrige innlegg oppfordret jeg til kreativ påkledning utover kvelden. Vær likevel oppmerksom på at visse regler må følges. Slipset rundt hodet og jakken bak-fram er akseptert. Buksene på hodet er over streken. De samme regler gjelder for hva du kan gjøre med dine kollegers klær.

Snakk positivt om andre
Det kan være fristende å benytte julebordet til å lufte din frustrasjon over kolleger og overordnede, enten i plenum eller i mindre grupper. Uansett er dette noe som kommer til å ende med ulykke – først og fremst for deg selv. Det bør derfor unngås. Vær positiv. Blir trangen til å snakke for stor kan du plinge på glasset og fremføre “Terje Vigen” i sin helhet. Dette resulterer høyst sannsynlig i at de øvrige festdeltakerne vil nekte deg å åpne munnen resten av kvelden, og dermed unngår du problematikken jeg har tatt opp i inneværende avsnitt.

Drikk med måte
Jeg var inne på dette i del 2, men gjentar det likevel her: Drikk med måte. Bror alkohol utgjør ofte skillet mellom en trivelig aften og total katastrofe.

Annet
Dersom du i løpet av kvelden skulle slumpe til å bryte norsk lov er det desverre ingenting vi kan hjelpe deg med. Legg deg flat, fortrinnsvis på nærmeste politikammer.

Les også

• Julebordkurs del 1
• Julebordkurs del 2

I første del av julebordkurset ga Alexander tips til den som skal arrangere julebord for sine kjære medarbeidere. Dagens leksjon fokuserer på rettigheter og plikter for den alminnelige juleborddeltaker.

Påkledning
Korrekt antrekk er viktig. Dress for ham og kjole for henne er normalen. Dette kan likevel variere avhengig av hvor du jobber og hvordan julebordet skal avvikles. Å møte opp i feil antrekk kan sette en unødvendig demper på festlighetene både for deg selv og andre. Søk råd hos en kollega dersom du er usikker.

Det som imidlertid skiller julebordet fra andre fester er at det utover kvelden er tillatt, for ikke å si påbudt, å modifisere påkledningen. Slips rundt hodet er en klassiker (se bildet under), men vær gjerne kreativ.

Slips rundt hodet er en klassiker når julebordet nærmer seg slutten. Bildet er sensurert av hensyn til den avbildedes kone og barn.

Konversasjon
For mange er det uvant å skulle snakke med kolleger, sjefer og underordnede utenfor arbeidsplassen. Det kan være fristende å snakke om jobben siden dette er det eneste man med sikkerhet vet at alle på festen har til felles. Dette bør unngås. Din arbeidsgiver betaler i dyre dommer for at du, om kun for én kveld, skal glemme hverdagens kjas og mas. Som lojal ansatt er det derfor din plikt å ikke bringe opp jobbrelaterte temaer under middagen.

I forkant av julebordet kan du prøve å kartlegge dine medarbeideres interesser. Sett gjerne opp en liste med temaer du tror kan gjøre suksess. Les Dagbladet om nødvendig.

Drikke
Alkoholholdig drikke, slik som øl, vin, etc., er ofte en sentral del av julebordet. Dersom din arbeidsgiver har tatt på de flotteste spanderbuksene kan det fort bli en riktig så fuktig aften. Her på En gledens dag oppfordrer vi til måtehold.

Benytt følgende metode for å forsikre deg om at promillen ikke stiger for høyt (dette krever noe forberedelse): Lær deg samtlige vers av “Terje Vigen” utenat. I løpet av kvelden bør du med jevne mellomrom gjengi hele teksten høyt for deg selv. Dersom du merker at du får problemer med uttale eller at enkelte linjer faller bort er det på tide å bytte ut akevitten med vann. Gå for all del hjem umiddelbart dersom alt du kan si er: “Bedst var det, kanhænde, det gik som det gik, – og så får du ha’e tak da, Gud!”

Vi skriver 3. desember og julebordsesongen er allerede over oss. Noen der ute har kanskje påtatt seg det viktige ansvaret det er å være med i julebordskomiteen. Vi vil i denne føljetongens første del gå nærmere inn på hvordan man arrangerer julebord. Hva man må huske, hva man må glemme etc. Her er noen tips til hvordan man som arrangør kan komme seg gjennom julebordet på en trygg og vellykket måte.

Serpentiner
Serpentiner er papirstrimler i spiralform. Alltid lurt å ha i bakhånd hvis ting ser ut til å dabbe av. Husk å spare noen til et eventuelt nachspiel.

Allsang med nyskrevet tekst
Å skrive en ny tekst på en kjent vise eller sang skaper samhold. At man med overlegg unngår rim og stapper inn altfor mange stavelser på noen strofer skaper en lun og fin stemning. Gode melodivalg er “Alt for Norge”, “Musevisa”. Styr for all del unna “Det haindle om å leve.”

Musikk
På de fleste julebord er det vanlig med musikk – levende eller i form av at en platerytter presenterer den via en avspillingsenhet. Valget av musikk kan gjøre kvelden til et minne for livet, på godt eller vondt. Hvis du går for den levende varianten gjør du lurt i å undersøke hva slags musikk dine kolleger liker å lytte til, for deretter å finne en gruppe eller artist som representerer et tverrsnitt av dine kollegers musikksmak. Hvis du synes dette virker som mye jobb kan du be Kjell Walter på økonomiavdelingen spille plater siden han var DJ på fritidsklubben på midten av 90-tallet.

Mat og drikke
Mat er en viktig del av julebordet. Det er lett å finne ut hva slags mat man skal servere: der skal serveres julemat. Definisjonen av julemat er litt som med juleheftene. Det trenger ikke ha noe med jul og gjøre, det kan til og med ha sitt opphav i et land som ikke feirer jul (de landene finnes, tragisk nok). Det er altså presentasjonen som bestemmer om maten har rett til å bære den beærede tittelen julemat. Drikke er derimot enda enklere. Øl og akevitt, rødvin til fruene med lilla poncho, og ellers alt som har over 3,2% alkohol.