I Sverige raser nå debatten etter at statssekretær Ulrika Schenström har levert sin avskjedssøknad. Schenström måtte gå etter å ha blitt observert i nærkontakt med en journalist på en bar i Stockholm, og debatten går i stor grad ut på to ting:

1) Hvor nær omgang med journalister er det rimelig at politikere skal ha?
Dette er et kjedelig spørsmål.

2) Hvor beruset var Schenström?
Dette er et langt morsommere spørsmål. Ifølge journalisten som var der, Anders Pihlblad, var Schenström visstnok “ikke stupfull, men jäklikt glad i hatten”. Dette er det sentrale punktet i debatten. Statsminister Fredrik Reinfeldt hevder nemlig at “glad i hatten” ikke er en tilstand, men et karaktertrekk ved Schenström. På ungdomsskolen hadde vi forøvrig en lignende debatt - det ble nemlig hevdet at “fjortis” ikke var en alder, men en tilstand. Men nok om det.

Ting kan altså tyde på at Schenström som oftest er “glad i hatten”, ettersom det altså ifølge selve statsministeren i Kalmarunionens største nasjon er en egenskap han vil karakterisere sin statssekretær ved. Selv er jeg ganske “høy i slengen” for tiden, noe jeg håper skal avløses ved at jeg blir litt mer “flott i lua”. Noen ganger opplever jeg meg selv som “treig i fatlen”, men andre sier jeg heller kan karakteriseres som “grei på vippen”. Men “glad i hatten”? Nei, det er ikke meg. Det er Ulrika Schenström det.