Her forleden hadde jeg en litt omfattende opprydning hjemme på rommet og bestemte meg i den anledning for å gjøre noe lurt med alle ledninger og slikt som slenger og ser stygge ut på og rundt skrivepulten min.

Resultatet ble etter min mening riktig så fint.

Gaffateipen har jeg kjøpt på Shell fordi jeg trengte gaffa midt på natten og det følgelig var eneste (og nærmeste) alternativ. Den har imidlertid vist seg å være skikkelig dårlig, så nå har jeg en haug av ledninger, bokser og gaffateip på gulvet under skrivepulten og alt er mer rotete enn noen gang og eksamen er nært forestående så jeg har ikke tid til å gjøre noe med det før eksamen er over.

Moralen, spør du? Aldri kjøp gaffa på Shell.

Vi er ivrige lesere av Aftenpostens detbattsider for de unge og håpefulle, Si:D. De unge er ofte flinke til å se en sak fra andre sider enn de voksne, og fra tid til annen er det gull som kommer ut av deres munn. Denne gang nærmere bestemt fra Einars munn:

Får ikke sommerjobb
Vigrids leder omtaler jøder som ugress og søppeldyr, jeg er dels enig i at han ikke kan bli dømt for det, alle har rett til å si det de mener. Norge er allikevel ikke så fritt, kommunister har ofte større problemer når det gjelder sommerjobb, derfor gidder ikke jeg å søke meg jobb.

Einar (Aftenposten 23.05.07)

Eventuelle kommunister kan sende oss en mail, så skal vi se om ikke vi har en liten sommerjobb på lur. Til slutt en liten godbit fra arkivet:

Trengs ikke
Til “Carl 15 år” (18.1). Hva er vitsen med at vi skal lære en drøss med fremmedord når ingen av dem vi snakker mest med kan dem?

Fanny#*

I kveld braker Liverpool og AC Milan sammen i Athen, og vi gleder oss like mye som vi gleder oss til Gro-dagen. Vi sitter hjemme og venter leser til eksamen. Vi har likevel tatt oss tid til å spå kveldens resultat, i tett samarbeid med Electronic Arts. Og hvilken kamp det blir. Målene lar imidlertid vente på seg, men i det 82. minutt klarer Liverpool å få hull på ballen og det står 1-0 . Tre minutter senere utligner Milan og kampen går til ekstraomganger.

Første ekstraomgang er det ikke mye å si om, men halvveis ut i andre ekstraomgang er det Milans tur til å juble. Seier er nært forestående. Men Liverpool tar seg sammen og utligner i siste ordinære spilleminutt. Det står 2-2 og det hele skal avgjøres på straffer.

Og her skal en sann helt få vise seg frem. Liverpools målmann stopper hele tre straffer fra de italienske pirater og Liverpool vinner 4-2 på straffekonk. Har du sett på maken. God kveld og god kamp.

Vi mennesker har dedikert et vell av dager (og aftener) til personer, organisasjoner og temaer. Vi har FN-dagen, Gro-dagen, Olsok, 1. april og 17. mai. Sågar har også midtsommeren, tretten, og ei dame ved navn Valborg fått sin egen dag.

Vi mener det er på tide å innføre en helt egen dag for musikalen - denne særegne, skjønt deilige, kunstform. Nøyaktig hvilken dag det skal være kommer i andre rekke, men la oss foreslå dagen etter FN-dagen. Her er noen enkle regler for markering av Musikaldagen:

• 80% av alt man sier i løpet av dagen må synges (80%-regelen).
• Enhver må opptre med en svært karikert personlighet.
• All transport må foregå ved hjelp av stepping. Bilkjøring tillates til nød, men det er påkrevd at man holder venstre arm ut av vinduet med en oppovervendt knekk i albuen. Eventuelle passasjerer må vugge fra side til side og stikke hodet ut av takluken dersom bilen har en slik. Synging er påkrevd for alle i bilen.
• Enhver plikter å bryte ut i spontan sang på gaten minst to ganger i løpet av dagen.
• Enhver som befinner seg i nærheten av en person som bryter ut i spontan sang må umiddelbart danne formasjon, danse og kore.
• I forkant av Musikaldagen skal det velges en Musikalprinsesse. Musikalprinsessen skal få viljen sin innen dagen er over. Det må imidlertid være et antall hindere på veien som får oss til å tro at hun ikke skal få viljen sin. Enhver oppfordres til å bidra med slike hindere - spesielt misunnelige jenter, slemme gutter og strenge fedre.

Jeg kom just hjem fra Køben(havn), etter studietur sponset av En gledens dags forskningskasse. Formålet var å studere hvor mange kinesere det er på Højbro plass, hvilket instrument de spiller på, hvorvidt politimenn kommer bort og spør “Hva det var?” osv.

Resultatet var nedslående. På Hibri pliss finnes ingen konstabler og ingen kintribiss.

Men det var kinesere. De var små. De var tre.

Dette var jo en gledens nyhet, men ett slo meg i det jeg observerte disse konosorno vandre lykkelige rundt omkring på plessen: Er kineserne totalt uvitende om deres rolle på Højbro plass, eller vet de at nordmenn, dansker og sannsynligvis svensker også synger om de kineserne som til enhver tid befinner seg på Hæbræ plæss?

På en måte er det kanskje like greit at de ikke vet noe, ettersom Kina har en tendens til å hisse seg opp for småting. På den andre siden synes jeg litt synd på disse kanasarna som oppholder seg der og er uvitende om at de befinner seg midt i en sang. Men for alt vi vet kan det jo hende kineserne synger slik om oss hver gang vi kommer til Den himmelske freds plass.

Men danske konstabler må skjerpe seg.