Vi i redaksjonen har akkurat feiret pesach (livets høytid, men også dødens), og vi sier som de romerske keiserne; memento mori, husk at du skal dø. Denne uunngåelige hendelsen blir som regel markert med en seremoni, og da kan det åpenbart være lurt å ha tenkt gjennom på forhånd hva som skal foregå. I takt med den økende individualiseringen i samfunnet blir også begravelsene mer personlige, og det er slett ikke uvanlig å velge sanger som står i et spesielt forholde til den som minnes.
Det er imidlertid ikke alltid lett å finne en passende sang til sin egen begravelse, og En gledens dag ønsker å gjøre jobben enklere. Her kommer noen forslag, men vi tar gjerne imot flere fra dere lyttere.

For naturelskeren: Fire elementer (fra Portveien 2, sannsynligvis Egil Monn-Iversen)

For bedreviteren: Hate To Say I Told You So (The Hives)

For den nasjonalromantiske: Ja, vi elsker (Richard Nordraak/Bjørnstierne Bjørnson)

For norske konger, og ungdommelige nasjonalromantikere: Alt for Norge (Ivar Dyrhaug)

For den som føler han kunne gjort noe annerledes: The Trick Is to Keep Breathing (Garbage)

For den som liker pinlig stillhet: 4´33″ (John Cage)

For den svært folkelige optimisten: Det går likar no (DDE)

For jolly good fellows: For He’s a Jolly Good Fellow (Trad.)

For ironikeren: Lucky (Radiohead)

For den bekymrende: Help! (The Beatles)

For den som ikke bryr seg om hvor man skal gravlegges: Put It Where You Want It (The Crusaders)

For den danseglade, som kanskje forulykker på dansegulvet: Blame It on the Boogie (Jackson 5)