Oslo sporveier tilbyr kollektivtrafikk i flere modi - både buss, bane, trikk og båt. En skulle tro at de setter like stor pris på alle sine kunder, uansett foretrukket fremkomstmiddel. Nyere forskning utført på Nationalteathret t-banestasjon viser imidlertid at Oslo Sporveier synes de som tar t-banen er dumme og at de som tar bussen er best. Bildet under skulle være forklaring nok. Gratulerer med en vellykket reklamekampanje, Oslo Sporveier.

Kjære lesere. Jeg vet at mange av dere ikke er så glade i ny teknologi, og heller ikke venter å finne informasjon om det på disse sidene. Imidlertid er det slik at jeg selv er en gutt med over middels interesse for internett og det som følger med. Derfor kommer det et lite innlegg om Joost - en tjeneste som benytter p2p-tekonologi for å streame tv over nettet. For den som er interessert i å lese mer om Joost kan jeg anbefale å ta en tur innom Wired eller kjøre på med et godt gammeldags søk på Google. Øyvind på Brilliant Days har forøvrig et par beta-invitasjoner på lager, så det kan være verdt å ta turen dit også.

Da jeg i går var ute for å handle litt frukt slik jeg så ofte gjør kom jeg over et brett med noen flotte epler fra Bama. Som bildet viser er det snakk om det noe ukjente jazz-eplet. På etiketten står det blant annet å lese: “Det er svært sprøtt og aromatisk med en god balanse mellom sødme og syre.” Akkurat som både jazzmusikeren og jazzen selv.

Med disse ordene fra den søte, men snille, vestkantgutt Lars Lillo Stenberg velger jeg å starte et kort innlegg om hårklipp. Som en slags markering av at våren ikke er så altfor langt unna valgte jeg i går å ta sommer vårklippen. Det er ikke så mye mer å skrive om det, egentlig - men det er selvsagt på sin plass med det smått obligatoriske før-under-etter-bildet. Hvis man ser litt trøtt ut på før-bildet skyldes det rett og slett den enorme ekstravekt en såpass omfattende manke medfører for en dårlig trent kropp.

Vi har i tidligere innlegg påpekt esperantoens fortreffeligheter. Det viser seg imidlertid at esperanto har fått, eller rettere sagt har hatt (siden 1907) konkurranse av det internasjonale hjelpespråket Ido. Sammenlignet med ido, er esperanto en suksess. Som det står i Wikipedia-artikkelen, samler de årlige ido-konferansene ca. 15 personer, og jeg var så heldig at jeg fant et bilde av samtlige deltakere i 97-konferansen. Så hvis du vil snakke et verdensspråk, men synes at esperanto har litt for bred appell, er ido tingen for deg.

Og “Greit med flagg, emblem er velbehag(g)”, synes å være et passende slagord for ido-bevegelsens flagg-politikk.