Norges svar på Tommy Mottola, Arne Bendiksen, fyller år i år. Nærmere bestemt 80 år den 19. oktober. At vi her på berget har konsentrert oss om Mozart og Ibsen viser at likestillingen fortsatt neglisjerer populærkulturen. Jeg vil derfor slå et slag for en liten Bendiksen-dag på torsdag. Det burde la seg ordne.

[Les mer →]

Inntil ganske nylig har en samlet forskerstand vært av den oppfatning at strutsen er verdens største fugl. Og jeg skriver “inntil nylig”. For den pur unge, men fremragende, zoolog Johan A. S. Jørgensen har nylig vært ute på oppdagelsesferd hvor oppsiktsvekkende funn er blitt gjort vedrørende vår fauna i farger. Noen har kanskje allerede hørt hvisking i korridorene om det som ser ut til å være verdens største fugl, nemlig blåhvalsnapperen. Det er foreløpig svært lite vi vet om denne folkeskye fuglen bortsett fra at den lever av blåhvaler, derav navnet. Jeg har også, i kosultasjon med Jørgensen, tegnet opp en liten plansje som viser det størrelsesmessige forhold mellom menneske, blåhval og blåhvalsnapper.

Når jeg først vier spalteplass (og spalteplassen er det trangt om her på internett) vil jeg også få rette et kraftig spark mot verdens zoologer. At ingen har klart å oppdage denne fuglen tidligere tyder på særdeles slett arbeid innenfor zoologisk sektor.

Etter lengre tid i tenkeboksen har jeg nå endelig kommet fram til hva som er verdens ti rareste dyr. Her er listen (det er lov å være uenig):

1. Nebbdyr
Hvis dette dyret faktisk eksisterer er det en soleklar vinner. Den personen som fant ut at det gikk an å blande bever og and, han var morsom.

2. Sjiraff
Hva gjør sjiraffen, hvorfor har den en kjempelang hals, litt stor tunge og to bittesmå horn på toppen tro. Hva skjer hvis den får wiplash? Spørsmålene bare hoper seg opp. Jeg skulle ikke vært bankraner, jeg. Skulle vært zoolog.

3. Maursluker
Du er tøff når du stikker tunga de ned i ei maurtue flere ganger om dagen. At tunga er kjempetynn, lang og rar er udelt positivt i denne sammenhengen.

4. Beltedyr
Beledyret tilhører gruppen gumlere. Det kan lukte uten å puste og det invaderte Texas på slutten av 1800-tallet.

5. Neshorn
Masse hud, små øyne, litt store ører, høyt temperament og to kjempestore horn. Rart, veldig rart.

6. Dovendyr
Kjedelig!

7. Kenguru
Hoppe dit, hoppe hit, balansere på halen mes jeg slår mannen med for store sko og rød nese, hoppe hit, hoppe dit.

8. Hvalross
Det dyret i verden som likner mest på Jon Skolmen. Det er bra.

9. Sjøku
At sjømenn ikke så forskjell på sjøkua og havfruer vitner om et litt usunt forhold til alkohol blant matroser, kapteiner og matriser i båt.

10. Flodhest
Flodhesten dreper flere mennesker enn krokkodilla i Afrika og slekter på hvalene. Morsom er den uansett.

Esperantoen er jo som kjent språkverdenens svar på Internett. Desverre har ikke vinden i esperantoseilene vært like sterk som i internettseilene de siste ti årene, og det gjør at folk flest fremdeles ikke vet at dette flagget:

er det offisielle esperantoflagget. Nå er det imidlertid en endring i sikte. Esperanto er nemlig mer enn bare et flagg. Derfor burde det ikke overraske noen at det f.eks. skrives bøker på esperanto. Mer overraskende er det kanskje for noen at esperanto også er bærer av en flott musikktradisjon, med fremtredene grupper som f.eks. Inspiro og Akordo. Akordo har en flott innspilling av den offisielle esperantohymnen på denne internettsiden. Teksten gjengis under, oversatt til nynorsk for våre mindre språkbegavede lesere.

Består da esperanto-musikken kun av disse fagre, men akk så gammeldagse hymner og viser? Nei, så menn. Spesielt vil vi få trekke frem det flotte julemusikkreportoaret som finnes på esperanto - både ukjent, kjent og kjært. Vi i redaksjonen har allerede bestemt at førstkommende jul skal det kun være lov til å høre på julemusikk på esperanto her i Hammerstadsgate 12B, og vi oppfordrer alle andre husstander til å gjøre det samme.

Esperantomusikken har også et rikt utvalg av ungdommelig musikk som pop, rock, hiphop og tekno, der jeg særlig vil trekke frem gruppen med det velklingende navnet Esperanto Desperado. Den mest banebrytende artisten må allikevel sies å være DJ Kunar, som innenfor tekno-sjangeren beriker oss med intet mindre enn instrumental esperanto-musikk.

Så neste gang du får lyst til å gjøre narr av esperanto, bør du kanskje tenke deg om to ganger.

I Juli lanserte vi med brask og bram vår første faste spalte, nemlig Jazz-o-meteret. Med dette skulle vi sette standarden for hva som var kult og hva som ikke var det; altså vår helt egen hot or not-liste. De av dere som har ventet på septemberutgaven av Jazz-o-meteret har sannsynligvis oppdaget at dette aldri dukket opp, og nå er vi som kjent kommet til oktober.

Av flere årsaker, som vi på nåværende tidspunkt ikke ønsker å gå ut med, legges Jazz-o-meteret dødt med umiddelbar virkning. Jeg vil understreke at vi på ingen måte ser dette frafallet av en fast spalte som noe nederlag - Vi tror dette er en naturlig del av en sunn og normal utvikling av vår weblogg. Dersom noen skulle ha sterke protester på denne avgjørelsen kan klager sendes til nei-detta-synes-jeg-ikke-var-noe-allright-i-det-hele-tatt@jazz-o-meter.no