Hver vår, når feiringen av nasjonaldagen nærmer seg, setter Oslo kommune ut for å foreta den årlige gatevasken. Så også denne våren. I dag var turen kommet til våre kjære Hammerstads gate, og dette minte oss på et spørsmål vi lenge har søkt svar på: hvem er denne Hammerstad som har gitt navn til den lille krok hvor vi bor? Etter noen fruktesløse søk på Google måtte vi til slutt kaste inn håndkleet og henvende oss til Deichmans SMS-tjeneste, og etter kort tid tikket følgende melding inn på mobilen til Andreas:

[Hammerstads gate,] oppkalt 1879 etter stortingsmann og gårdbruker Ole Larsen Hammerstad, Oslo byleksikon. Finnes bøker på biblioteket som omhandler stortingsrepresentanten. Hør på Deichman hvis du er i Oslo.

Vi vendte tilbake til Google og fant følgende informasjon etter et kjapt søk:

-1857: Gaardbruker. Valgt som 2. representant fra Christians Amt.
-1859/60: Gaardbruker. Valgt som 1. representant fra Christians Amt.
-1865/66: Gaardbruker. Valgt som 1. representant fra Kristians amt.
-1868/69: Gaardbruker. Valgt som 1. representant fra Christians amt.

Om stavemåten i tredje linje skyldes en glipp hos våre kilder eller en språklig utskeielse i 1865/66 vites ikke, men vi håper på det siste. Dette er hva vi lærte i dag:

-Bibliotekets SMS-tjeneste er like bra som internett
-Alt om utlitarisme
-En del om kolesterol
-Litt om “Freedom of the Seas”
-Litt om Hammerstads gate, men på langt nær nok

Jeg var i det nostalgiske hjørnet nå nettopp. Dette hjørnet må forøvrig ikke forveksles med det spøkefulle, da dette hjørnet egentlig er mer for en krok å regne. Uansett. Jeg begynte å bla litt i arkivet vårt, der alle våre øyeblikk på Internett er foreviget som en slags trumansk minnebok, fra våre første jomfruelige skritt inn i den digitale tidsalder til videoens inntog på siden en gang i mars. Det var da det slo meg; våre medie-kaktuser har begge blitt Aftenposten til del, denne herlige avisen som bringer oss både quiz og glede inn i hverdagen. Heller enn å dele disse kaktusene ut på saklig, objektivt grunnlag, minner denne praksisen mer om ren forfølgelse, ja, et utslag av rå, hensynsløs mediemakt fra oss i redaksjonen (eller egentlig bare Steinar) mot stakkars, lille Aftenposten. Og jeg spør meg selv (eller egentlig bare Steinar):

Kan dette ha sammenheng med at Aftenposten er den eneste avisa vi abonnerer på? At research-seksjonen på engledensdag.com rett og slett gjør en for dårlig jobb, eller har for lite kildemateriale og at vi kanskje heller bare burde kalle det Aftenposten-kaktus?

Inntil videre velger jeg å utdele ukens mediekaktus til oss selv, litt for å gi noen andre enn “tanta” en kaktus og litt fordi jeg synes vi (eller egentlig bare Steinar) fortjener det.

Marienlyst smågolfsenter startet sesongen tidlig i år, og vi lot oss ikke be to ganger. Dermed kan vi med glede erklære årets smågolfsesong for åpnet. Årets første runde endte slik:

1. Krish - 54 slag
2. Steinar - 56 slag
3. Andreas - 64 slag

Dette er hva vi lærte:

• Små gutter har mye energi
• Spill aldri smågolf uten sykkelhjelm
• Andreas tror ikke på likhet, men han tror på frihet og brorskap
• Små baller har også hull

Krish og jeg var på vei til sjappa for å kjøpe kaffe da vi tok en utsending fra Bibelskolen i Grimstad på fersken i å utøve styggedom. Herr parkeringsvakt hadde allerede vært der, men vi syntes det var på sin plass å minne om at slike udåder også registreres av myndigheter langt over trafikketaten.

Jeg skrev for en stund tilbake et innlegg hvor målet var å finne ut hva slottet langs E18 ved Drammen ble brukt til. Man bør lese dette før man går videre.

[Les mer →]

Min mor sakset følgende annonse fra lokalavisa hjemme i Tønsberg:

Nydelige bischon frisé-valper, for eldre med særlig godt gemytt, 1 tispe, 3 hanner. Vaksine, helseatt. reg NKK + id-merke

Enough said. God påske.

Jeg dusjet akkurat. Dette er hva jeg lærte:

Det finske ordet for flass-sjampo er rett og slett Hilseshampoo.

På alle flasker og tuber og lignende er det et bilde av en boks med påskrift på hvor mange meter innholdet vil måle dersom man presser det ut gjennom åpningen. (Det som taler mot denne teorien er at nesten alt blir enten 12M eller 18M. Er det noen andre som vet hva dette målet ellers skulle angi?)

Jeg har gått noe opp i vekt.

Uten America’s funniest videos ville verden vært et kjedelig sted å leve. YouTube flyter over av videoklipp, og skjønt de fleste er ganske kjedelige og meningsløse dukker det opp enkelte godbiter. Jeg var egentlig på jakt etter filmer om hunder og henting av post da jeg snublet over denne godbiten:


TV-reklamer er heller ikke et sjeldent innslag på YouTube, og enkelte av dem kan faktisk f� oss til � trekke p� smileb�ndene. Vi har valgt å presentere en liten favoritt her.

Andy og Larry Wachowskis “V for Vendetta“, basert på tegneserien med samme navn, ruller i disse dager over et kinolerret nær deg. For den som ikke er oppdatert handler filmen om den mystiske frihetsforkjemperen/terroristen (stryk det som passer) V og hans kamp mot ei Orwellsk øvrighet (mange ser den som en allegori over Bush-administrasjonen). Det er ikke til å komme utenom at historien om V har hentet mye inspirasjon fra vår yndlingsterrorist, Guy Fawkes. Ikke minst er det verdt å nevne at V aldri viser sin ansikt, men gjemmer seg bak en Guy Fawkes-maske.

Flott nok, altså, men det er ikke Guy Fawkes. Nå finnes det faktisk en film om Guy Fawkes fra 1923, og den skal hankes inn så fort man hanke inn kan. Desverre henger den nok litt etter på spesialeffektene, og det er synd. Man kommer heller ikke utenom at filmer fra 1923 er gamle, dårlige og kjedelige.

For oss som ønsker en moderne film om Guy Fawkes er det et vesentlig problem at den originale historien ikke er like Hollywood-vennlig som kopien. I Hollywoods blockbusterproduksjoner er det et viktig prinsipp at publikum skal slippe å reflektere over hvem som er snill og hvem som er slem. Så også i “V for Vendetta”. På tross av at V på alle måter tilfredstiller dagens krav til en terrorist er han for publikum en frihetsforkjemper med rettferdigheten og sannheten på sin side. Filmen om Guy Fawkes ville nok hatt litt større problemer med å rettferdigjøre hovedpersonens handlinger overfor publikum - med mindre man viser den i Vatikanet for 400 år siden.

Derfor må vi nok desverre nøye oss med “V for Vendetta” en så lenge. Det er egentlig ikke så ille, men tenk for en trailer det kunne blitt:

One man, one night…
One king, one pope - two churches.
Three score barrels of powder below.
This fall, in theaters world wide, a religious motivated terrorist attack goes right down the drain…

For deg som vil vite mer om Guy Fawkes har vi tidligere samlet noen nyttige lenker. Du bør heller ikke gå glipp av vårt webmonument over Guy Fawkes.

Disclamer: Jeg har ennå ikke funnet tid til å se “V for Vendetta” så jeg har egentlig ikke peiling på hva jeg snakker om.

Nasjonalsanger har i årevis fenget mennesker over hele jorden. Spørsmålet jeg flere ganger har stilt meg er: hvem er best? Det har jeg nå satt meg ned for å avgjøre en gang for alle. Nedenfor finner du et utvalg av verdens nasjonalsanger som er tatt med i testen av en rekke ulike årsaker. Kriteriene jeg har gått etter er følgende:

• Melodi. Er det en god og fengende melodi som man kan synge og som man husker?
• Harmoni. Er det fint harmonisert? Skiller det seg ut på visse områder?
• Pompøsitet. Er det pompøst nok? American Trilogy, fremført av Elvis Presley har vært målestokk for dette punktet.
• Nasjonalfølelse. Dette er det vanskeligste punktet. Her har jeg forsøkt å sette meg inn i hvordan det respektive lands borgere opplever sangen; blir de glade? Får de lyst til å synge av hjertens lyst så blodkar og trommehinner sprekker av glede?

[Les mer →]