Tkvernhu skriver i sin blogg om Norges skuffende resultater under årets Lillehammer-OL. Han hevder vi er blitt bortskjemte og blasserte og at vi har godt av å bli revet ned fra vår høye hest, slik at vi igjen kan oppdage gleden ved å vinne. Tkvernhu har imidlertid oversett en av de viktigste elementer i toppidretten. Når er land har gjort det såpass godt som Norge i de siste 3 Lillehammer-OL, er det naturlig at målene settes deretter. Idrett handler om å være best og å stadig bli bedre. For et land som ikke har tatt gull i Lillehammer-OL siden Lillehammer vil det edleste metall være en mye større seier enn en femteplass for et land med Norges medaljestatistikker. Selvfølgelig kan femteplassen være stort for den enkelte utøver, for den har jo sine egne mål ut fra det som er realistisk. Men på samme måte kan den norske langrennstroppen være misfornøyd med sine prestasjoner når målsetningen var å ta syv gull.
Jeg fornekter ikke at man lett kan bli bortskjemt av gode resultater. Men dette må ikke forveksles med å sette mål ut fra tidligere prestasjoner. Nå kan situasjonen tyde på at Norges mål har vært urealistiske, men det får være en sak for kammerset. Mitt poeng er at Norges som idrettsnasjon har god grunn til å betrakte sine to gullmedaljer som en nedtur, mens Sverige kan se på det samme antall som en suksess. Dersom man slutter å sette krav og strekke seg mot nye mål innen toppidretten mister den mye av sin hensikt. Og for å understreke mitt poeng, det olympiske motto:
Citius, altius, fortius - hurtigere, høyere, sterkere.
Synes det så ut...
3 kommentarer så langt ↓
1 Nora // 23. feb, 2006 kl. 09:55
Litt sånn inkonsekvent bruk av OL og OS her nå syns jeg. Men hvis dere først skal begynne å veksle på så finnes det plenti med alternative forkortelser som kan benyttes. Jeg nevner i fleng: JO (Jeux Olympiques, Jòcura Olìmpici, Jocs Olímpics), XO (Xogos Olímpicos) KO (Kaasaegsed olümpiamängud) OI (Olimpijske igre), IO (Igrzyska olimpijskie), SO (Sukan Olimpik) og OA (Ολυμπιακοί Αγώνες). Men siden forkortelser ikke er det morsomste i verden kan dere velge å gå for den finske varianten og bare kalle det Olympialaiset, som faktisk er det morsomste i verden. Dog tett fulgt av de fryske olympyske spullen.
2 Hans Martin // 25. feb, 2006 kl. 00:31
Nånå…
nå skal man ikkje gløyme at Bjørn Dæhlie er blitt bleikfeit og sitter fregnelaus i sin luksusbolig og dvasker seg med banana split mens han ser på svetteper’ene stake rompa av seg på sprinten.
Norge har blitt dårlige fordi dei fantastiske gutta har lagt opp. Nå har riktignok Vegard Ullvang utmerka seg med strømpereklamer på TV2 - ikkje at det egentlig har noko med saken å gjere. I tillegg var det vel slik at Ullvang bare var god i Lillehammer, og kanskje litt i Albertville.
Uansett, den sprakende stemma til kommentatoren når han ropte “Gullgutten”, kjem for alltid til å være innprinta i lydregionen av hjernen min.
Dette bringer meg til mitt poeng: Man kan alltid måle Norges suksess i OL ved å få ein logoped til å ta bilde av stemmebånda til Jon Herwing og co. I dette OL blei det bare 8 stemmeknuter gitt. Det er leitt at det må gull til for at kommentatorene skal hoste blod. Det er jo entusiasmen det handler om. Ikkje metall….
3 Knaskerot // 29. mar, 2006 kl. 12:53
Jeg er dypt uenig med Nora. Forkortelser er absolutt noe av det morsomste i verden.
Skriv en kommentar