1. oktober 1859 ble det trykket en sangtekst i Aftenbladet. Teksten var kun et utkast, skrevet av en stolt mann som ønsket å hedre sitt fedreland. Fem år senere, den 17. mai 1864, ble sangen urfremørt. Grunnloven var jubilant, og på Eidsvoll der den femti år tidligere hadde forlatt sine fedres liv, stemte 24 unge menn nå i: “Ja, vi elsker dette landet”. Siden har sangen blitt sunget mang en nasjonaldag. Til og med da det ikke var lov å synge den sto små gutter og piker innerst i kottene og sang i smug, med forsiktig dog klokkeklar røst. 398 ganger har våre idrettsutøvere stått på en olympisk pall og hørt den kjente melodi fra Rikard Nordraaks penn; belønningen for årevis med blodslit og oppofrelse.
“Ja, vi elsker” har en viktig plass i nordmenns hjerter, og de fleste vil nok hevde at det er en vakker melodi. Men enhver som i et kort øyeblikk har klart å løfte flaggets slør fra øynene er smertelig klar over at den ikke er annet enn en simpel skalaøvelse; noe Idoldeltakere haster igjennom før de skal inn foran dommerpanelet. Her på en gledens dag mener vi at tiden nå er moden for en ny nasjonalsang. Vi trenger noe nytt og friskt som kan fenge de unge. Det er tross alt de som er vår fremtid. Derfor trenger vi en melodi med en form og et tonespråk som de unge føler seg på talefot med; ja, den rake motsetning til Nordraaks “Ja, vi elsker”. Også teksten må være enkel og lett tilgjengelig. Den gjengse 16-åring forstår ikke hva Bjørnson sikter til med “furet, værbitt over vannet” og ingen av dem “husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!” Skal en nasjonalsang ha noe for seg trenger den en tekst som nasjonens stolte små kan relatere til.
Her i Hammerstads gate har vi funnet den opplagte arvtaker til “Ja, vi elsker”. Sangen er skrevet av hitmakeren Ivar Dyrhaug i forbindelse med et viktig idrettsarrangement i 1994 og har hentet sin tittel fra våre tre siste kongers valgspråk: “Alt for Norge”. Her følger en liste over hvorfor den er å foretrekke framfor one-hit-wonderet Richard Nordraaks nasjonalromantiske kliss:
- Den er like fengende som Living On A Prayer
- Den har det lille ekstra
- Den er mulig å synge uten å ha et register på over to oktaver
- Den kommuniserer med ungdommen
- Den er mulig å spille med moderne instrumenter (slik som tromme og rockegitar)
- Den modulerer
- Den er laget av Ivar Dyrhaug
- Fotballlandslaget ’94 er med og synger på den (altså både Mini Jacobsen, Gøran Sørloth og Rune Bratseth, tre av nasjonens største helter!)
- Og ikke minst: siste refrenget går på engelsk!
Neste uke: “Drillosangen - mann eller myte?”
11 kommentarer så langt ↓
1 f:rhodes // 2. feb, 2006 kl. 17:09
e9 i nest1 alt.
på slutten er det noe ad-libbing som beveger seg langt utenfor de flestes normale sangregister. og det er jo ikke til å stikke under noe som helst at sangen, låten, mesterverket, nasjonalstoltheten (stryk det som ikke passer) ikke er i nærheten av å være den samme uten ovennevnte ad-libs.
det blir som saft som bare er laget av vann
det blir som første verdenskrig uten adolf hitler
det blir som stevie wonder med 20/20 vision
poenget mitt er at punkt 3. eliminerer punkt 2.
ellers er jeg e9 i alt
2 Andreas // 3. feb, 2006 kl. 00:24
Vi er i hvert fall enige om at punkt 7 ikke eliminerer punkt 4. Snarere tvert imot!
3 Hans Martin // 4. feb, 2006 kl. 15:11
Eigentleg er det kjekt å ha ein nasjonalsang som er så primal som ein skalaøvelse. Hvis det er lov å ha låter som bare er skalaen ned og opp, så må det jo være nasjonalsangen?
Dessuten er det ingenting som er meir tåretrillende enn å sjå gamle rødmussede menn synge i det lyse registeret så rødspruten og rødmussen blander seg til ein deilig fiolett fargenyanse. Eg foreslår imidlertid at Norges nye nasjonalfarge burde være denne fiolettfargen - og at flagget burde være i denne fargen - med eit refleksbilde av 2-2 målet til Rekdal mot England før VM i 94 oppe i høgre hjørnet. Det hadde danka ut alle andre sine nasjonalflagg. Til og med Sri Lanka - som har et ganske fett flagg!
4 Johan // 10. feb, 2006 kl. 14:15
Til alle som vil fjærne “Ja vi elsker” som norges nasjonalsang:
Skjerp dere!
Jeg er fristet til å kåre “ja vil elsker” til Verdens Beste Nasjonalsang (VBN).
Ja reksleiv!
5 Jan Robby // 12. feb, 2006 kl. 00:13
Jeg mener at “Alt for norge” ville vaere den perfekte nasjonal sangen, ikke minst pga av at orginal versjonen fremfores av raufoss’ store sonn Jorn Lande iforst islender.
Ta en titt paa http://www.jornlande.com for aa bli bedre kjent med denne sagnomsuste mannen.
6 Andreas // 13. feb, 2006 kl. 00:09
Så det er Jørn Lande som synger! Meg og Steinar hadde en lang diskusjon her om hvem det var som var lead vocalist, for jeg trodde bestemt at det var Elg, som i såfall ville vært det soleklare tiende punktet vi mangler på lista vår. Men så er det altså Jørn Lande iført islender. Hvem skulle trudd det?
7 Jo // 20. feb, 2006 kl. 21:13
Jørn Landes mor.
8 Jens // 8. okt, 2006 kl. 19:59
Takk for igår gutter! Dette er helt sjukt, men jeg sitter og forbereder quiz og søker opp “alt for norge ivar dyrhaug”, for å dobbeltsjekke at han har skrevet den og for å finne ut hvem som synger, og jaggu dukker ikke dere opp som treff nummer fire! Jørn Lande, ja det må jeg si.
9 Willy // 23. apr, 2007 kl. 13:20
Godt gjort å påstå at Jørn lande er fra raufoss.. hah.. Født og oppvokst på Rjukan i telemark.. Mor, far og bror bor der fortsatt btw, og Jørn+bror er tilfeldigvis mine tremenninger..! Sprek påståelse..
10 endre sandvik // 19. sept, 2008 kl. 13:44
Hei,
Ville bare si meg hjertelig enig i kritikken. Har i mange tiår, iallefall ett, hvert småflau og skrudd ned lyden hver gang en nordmann står øverst på seierspallen og synger hjertelig med framfor kamera.
‘Ja vi elsker’ har ingen innertiere hverken harmonisk eller melodisk.
Men faktum er at det eksisterer ein original og treffande fedrelandssong, skrive av Åsmund Olavsson Vinje. Melodi: R.Bay
Denne heiter “Att far min kunne gjera” og går vidare “..det gilde han hev gjort..og fram i livet bera so mykje gjævt og stort”.
Eg håpar me alle klarer å heva oss over eventuelle (nynorsk-)språklege motforestellingar, bruka vår musikalske referanseramme, og eg foreslår at me neste 17. mai syng og trallar berre denne eine
songen.
11 endre // 19. sept, 2008 kl. 13:54
Hei,
Jeg ville bare understreke at jeg bruker et pseudonym!
Skriv en kommentar